Gårdens historie
KLEMETSAUNET OG FOLEFOTEN
Gården skriver seg fra begynnelsen av 1600-årene. I 1625 hadde rådmann Clemens Jacobssøn bygd på en utmarksplass på byens mark, så det er nok han som har skapt gården. Klemetsaunet og Fola-foten hørte sammen, og eiendommene ble kjapt i 1712 av hospitals-forstander Holger Bierck på auksjon etter politimester Peder Poulsen. Han hadde eid gården i årene 1683-1711. I 1722 kjøpte Biercks enke, Anna Marie Collins Klemetsaunet på auksjon. Etter henne ble kanselliråd Andreas Rogert eier i 1732, og hans enkefru Else skjøtet Klemetsaunet og Folafoten til Steen Parelius i 1747. Neste eier var sorenskriver Jacob Nieman, og hans dødsbo solgte gårdene på auksjon i 1765 til rådmann Bernhard ArchdaI. Denne eierrekken viser tydelig at velstående borgere hadde Klemetsaunet og Folafoten som avlsgårder, og disse vestligste utmarksplassene i Bymarka ble neppe betraktet som verdifulle gårder som arvingene var særlig interessert i.
I 1770 skjer et skifte i eierne. Festerne blir bofaste brukere. Urmaker Ingebrigt Graboe kjøpte gårdene, men han flytter til Lavollen og selger til Jens Jonsen Klæth. Han kjøpte i 1797 naboeiendommen Myren eller Holstvollen, samtidig som han solgte Klemetsaunet og Folafaten til kremmer Isak Dahl. Magistraten utstedte samme år festebrev til Dahl på Klemetsaunet "med underliggende Engslette Follefoden." Dahl drev gårdene til 1821. Senere drivere var Bersvend Clemetsaune, og fra 1831 Jens Rasmussen Ringvold og sønnen Rasmus Jensen. Kaptein Andreas Holms kartbeskrivelse av 1862 forteller at festeren Jens Rasmussen har bygningene våningshus, stabbur, stall, fjøs, sommerfjøs og nøst. Arealet er 451 mæling med stor og tett skog, 90 mæling er dyrket. Matrikul av 1931 har fester Jens R. Klemetsaunet, gårdens areal er 451.000 m2.
Folafoten og Hesttrøen hørte sammen med Klemetsaunet fra 1700-årene. Iver Johnsen bygde husene på Folafoten i 1826, som var regnet som en engslette. Kaptein Holms beskrivelse forteller at festeren Iver Johnsen Follefoden har bygd våningshus, fjøs og stall og sommerfjøs. Arealet er 112 mæling uten skog, 50 mæling er dyrket. Etter Iver drev sønnen Ole Kristian og sønnesønnen Iver Olsen gården. Matrikul for Trondhjems Bymark av 1931 har Folafoten med tilstøtende jordstykke "Hesttrøen" og fester Sigrid Olsen. Arvefestets areal er 80.000 m2.