KLEMETSAUNE KOLONIHAGE
  • OM OSS
    • Spørsmål/svar
    • Inntaksregler
    • Historie >
      • Avisutkipp
      • Opp- og nedturer
      • Bortfesting
      • Protokoll Lerkendal hagekoloni
      • Gårdens historie
    • Kolonistpraten >
      • "Nye" Marit og Arne
      • Marion på parsell 23
      • Minny og Robert
    • Tidligere saker >
      • Restaureringen av låna (2018)
      • Da kolonihagen feiret 30 år (2018)
  • Kontakt
  • Hagetips
    • Kampen mot slirekne
    • Jord
    • Kompost
    • Vårblomster
    • Nyttige lenker
  • For medlemmer
    • Info fra styret
    • Praktisk informasjon
    • Vårdugnad 2021
    • Medlemsliste
    • Venteliste
    • Parsellkart
    • Vintervakt
    • Dugnad
    • Kafeen
    • Styre- og årsmøtereferater
    • Takstreglement
    • Vedtekter, regler, kontrakter
ÅRSMØTE 2023 ble gjennomført etter avtale og protokoll vil bli sendt ut når det er skrevet under av protokollvitnene. 
Krav om kontingentinnbetaling sendes ut etter årsmøtet.


Gjennomføring av asfaltering Klemetsaunvegen (vedtatt på ekstraordinært årsmøte september 2022)
er planlagt  vår 2023, snarest etter at snøen og tele har gått.
​Veien vil bli sperret noen dager og beskjed vil bli gitt i forkant.
​
​

Trøbbel i kolonihagelandet Danmark

Picture
PictureHyttene som er rødmerket, er ulovlig store. Fra kommunens undersøkelse i Vejle.
Danmarks kolonihager er for mange av oss noe av det mest danske vi kjenner. Det er Dannebrog, fatøl og grillpølser. Men hageforeningene er i forandring og de gamle tradisjoner er under press fra yngre generasjoner og nye drømmer. I artikkelserien «I sus og dus» som har gått over flere år, har den danske avisa Politiken undersøkt hvorfor og hvordan det som en gang var nyttehager for dem som hadde minst har utviklet seg til et privilegium for dem som allerede har mye, til å bli god forretning, til helårsboliger og visse steder til bløff, sosialt bedrageri og egentlig kriminalitet. Artikkelserien er sammenfattet slik:
​
Regler og normer utfordres
Det er anslått at det er 62 000 kolonihager i Danmark. 40 000 av dem er organisert i Kolonihageforbundet. I tillegg kommer 22 000 frie kolonihager som omsettes til markedspriser. Til sammenligning er det i Norge i dag litt over 2000 kolonihager fordelt på litt over 20 kolonihageforeninger organisert i forbundet (mai 2022) Antallet såkalte frie kolonihager her til lands er ikke kjent. Også i Danmark skal alle nye bygg og påbygg godkjennes av foreningenes styrer. Det er tak på salgsprisene slik at de skal være overkommelig for folk med vanlig inntekt. Regler og normer blir nå utfordret.

Borgermesteropprør
I artikkelserien problematiseres at folk bor i hyttene hele året, at de er blitt større enn tillatt, at det fuskes med folkeregistreringsadresser og eiendomsskatt, det drives ulovlig utleie av hagene, ulovlig firmadrift fra hagene og penger skifter hender under bordet ved tvilsomme salg.
I flere runder har både lokale myndigheter og regjering forsøkt å forbedre forholdene, men det har vist seg vanskelig. Borgermesteren i en av Danmarks største kolonihager, Ballerup, tok i fjor sommer et initiativ og fikk med seg 22 borgermestere fra hele landet på et brev til myndighetene med støtte til oppryddingen og krav om å få være delaktig i prosessen.
«Dette oppgjør med uordentlighet, sosialt bedrageri, svarte penger og fusk i kolonihagekulturen er ikke en politisk vinnersak. Mange borgere mener at de har rett til å innrette seg som de vil. Og det er svært vanskelig å gjøre noe med de som utnytter systemet, uten at det på en eller annen måte går utover alle de gode borgere og kolonister som overholder reglene til punkt og prikke. Så man blir ikke nødvendigvis mer populær av denne øvelsen», sier borgermester Jesper Würtzen til Politiken.
​

Kjempehus på 140 kvadratmeter
Altfor mange kolonihagehytter er større enn tillatt og nå har flere kommuner gått i gang med et oppryddingsarbeid som kan pålegge rivning. Hundrevis av kolonister har bygget større enn de tillatte 30-60 kvadratmeter. Som eksempel har Herlev kommune rett utenfor København undersøkt 430 kolonihager i to av kommunens syv kolonihageforeninger. I 289 av hagene fant kommunen ulovlige bygninger og påbygg med både små og store overskridelser. Det største kolonihagehuset var på nesten 140 kvadratmeter.
I Vejle er 650 av 1000 kolonihagehus større enn de tillatte 30 kvadratmeter. Av disse er seks hus større enn 200 kvadratmeter med påbygg og uthus. Men hvem skal betale ombyggingen? Hva om det er en tidligere eier som har bygd for stort og fått det godkjent av kolonihagens styre? Og hva med kommunen selv som skulle ha ført tilsyn?

Forlag til ny kolonihagelov
Nå jobber danske myndigheter med en kolonihagelov som skal forsøke å få bukt med ulovlighetene. Dette er slett ikke populært blant kolonistene det gjelder og enkelte vil gå rettens vei for å beholde husene.
I motsetning til boliger og sommerhus har ikke kolonister plikt til å tinglyse hytter og tilbygg, og det finnes ikke offentlige opplysninger om hvem som er eiere. Dermed er noen kolonihageforeninger i Danmark blitt magneter for spekulanter, sosiale bedragere og til og med kriminelle bander.
I kolonihagene som er organisert i Kolonihageforbundet er pristaket på de mest luksuriøse hyttene rundt 700 000 danske kroner. Normalt omsettes de for 200 000 til 500 000 kroner. Hytter utenfor forbundet omsettes til markedspris og her er priser på både to og tre millioner ikke uvanlige. Disse kalles også kolonihager og slipper unna eiendomsskatt.
​- Lovgrunnlaget som dagens kolonihagelov baserer seg på er antagelsen om at kolonihager er små hyggehager med et lite hjemmebygd trehus, der man kan stå i ly for regnet. Og disse hagene finnes fortsatt, men vi ser flere og flere gjennomrenoverende hus som egner seg fint til helårsbruk», forteller Ulla Palm Larsen, lederen av et kommunalt kolonihageteam som har i oppgave å påse at reglene følges, til Politiken.
Selv om det er mange ordentlige, lovlydige kolonihageeiere, hevdes det at deler av kolonihagelandet langsomt, men sikkert, har glidd ned i en tilstand der helt alminnelige mennesker føler at de med rette kan begå små og store regelbrudd.

Nye generasjoner ønsker annet hageliv
- Mange av de yngre kolonistene har nok med sin egen hage, sier en godt voksen kolonist som Politiken har snakket med. - De er her ikke like ofte som oss andre og de er kun interessert i å kose seg i egen hage. Så alt det andre, det må andre ta seg av, forteller nabokolonisten. Ifølge de to eldre herrene er det dårlig oppmøte fra de yngre både på generalforsamlinger og dugnader. De framhever det sosiale livet som viktig i en kolonihage.
- Man møtes over hekken eller på Festplassen til en kald bajer og ordner opp i verdenssituasjonen. Det er en del av kulturen her for oss som har vært her lenge, og den slipper vi ikke. Dette gidder ikke de unge. Men det behøver jo ikke være mer enn å sitte og snakke hyggelig, ta en øl og en røyk og terge hverandre litt, sier de godt voksne.
De unge mener selv det kan være på plass med litt fornyelse, og de nye barnefamiliene som er på vei inn i hagene ser ut til å ville bruke hagene på en annen måte enn de eldre. En ung mor Politiken traff i Danmarks eldste kolonihage, Vennelyst, foreslår at generasjonene møtes og finner et nytt felles engasjement. Kanskje noe som også er på barnas premisser.

Ny leder i forbundet
I slutten av januar i år ble Kolonihaveforbundets splitter nye formann Karsten Kehlet intervjuet. Han oppfordret kolonistene til å bli lovlydige.
- Jeg vil si til de kolonister, som velger å se stort på regler og kjører på med ulovligheter: Stopp dere selv, for det holder bare en liten stund, så slutter festen. Da er det en skatteregning som skal betales eller et hus som skal rives, selv om det er bygget på mange kvadratmeter av fine murstein, sa Kehlet til Politiken.
Den nye kolonihageloven druknet i folketingsvalget i 2022, og nå er det en ny regjering som skal starte det møysommelige arbeidet med å få på plass en ny lov. Men de som jobber med kommunalt tilsyn sier til Politiken at de ikke tror mirakler.

Kilde: Politikens artikkelserie «I sus og dus»
Ellen Ingunn og Britte, mars 2023



Nytt styre valgt på årsmøtet 2022

Men først ble det gamle styret takket av.
Ranfrid åpnet dørene på jobben sin og sørget for standsmessige lokaliteter med godt teknisk utstyr på Powerhouse Brattøra. Foto: Britt Eirin Johansen
Styremedlemmene som gikk ut av styret fikk blomster og det gamle styret fikk beskjed om å stille seg pent opp til fotografering.
Takk for denne gang. Fra venstre Maria, Hilde, Marit, Wilma, Arne og Stine.
Litt organisering og den nye lederen Robert tar kommandoen.
Fotograf Jo tar regi.
Og der er det nye styret på plass. Bak fra venstre Wilma, Ranfrid, Kalle og Stine. Foran Hilde og Robert. Det nye styret vil konstituere seg på sitt første møte. Og vi sier lykke til.

Picture
Foto: Forseth grus

Huff den leie bakken


11. november ble veien opp til kolonihagen gruset og valset. Arbeidet er utført av Forseth grus, som også fikk oppdraget med å gruse opp veien i øvre sløyfe under høstdugnaden 4. september. Dette ble utført til alles tilfredshet og de ble derfor kontaktet på nytt for å få til en oppgradering av den bratte problembakken vår. Forseth grus stilte med en underentreprenør, en hyggelig kar som heter Claus, som Arne T møtte og fikk forklart oppdraget til. 
​
Forslag om asfalt
Etter årsmøtevedtak i 2020 ble veivedlikeholdet satt bort til Keiserås AS. Det ble skrapt og lagt knust asfalt og på slutten av sommeren ble det gjort ekstra oppfylling og valsing etter fukting. Styret var ikke fornøyd med veiens tilstand i 2021-sesongen og foreslo nye og omfattende investeringer i utbedring. På ekstraordinært årsmøte 20. september ble to alternativ lagt fram for medlemmene. Det ene var legging av asfalt med en prislapp på 193 000 kroner og det andre var legging av knust asfalt med en kostnad på 98 000 kroner. Begge pristilbudene var fra Kleveland Utemiljø AS. Etter en lang og heftig diskusjon ble begge forslagene avvist med klart flertall.​11. november ble veien opp til kolonihagen gruset og valset. Arbeidet er utført av Forseth grus, som også fikk oppdraget med å gruse opp veien i øvre sløyfe under høstdugnaden 4. september. Dette ble utført til alles tilfredshet og de ble derfor kontaktet på nytt for å få til en oppgradering av den bratte problembakken vår. Forseth grus stilte med en underentreprenør, en hyggelig kar som heter Claus, som Arne T møtte og fikk forklart oppdraget til.

Rimeligere løsning
Nå krysser vi fingrene for at denne senhøstens oppgrusing vil gi ønsket resultat. Men det avhenger også av at veien får ligge helt i fred fram til våren. Det er ikke tillatt å kjøre opp selv om veien er bar i løpet av vinteren. Dette er helt nødvendig for at grusen skal sette seg skikkelig. Veien vil bli finslipt og skrapt av Forseth grus til våren før gjenåpning ved påsketider.

Vedtak ekstraordinært årsmøte september 2022: Klemetsaunvegen asfalteres, se for detaljer årsmøte referat

Ve
Tekst: Britt Eirin Johansen 22.11.2021, revidert ved Wilma van de Veen, februar 2023

​

​

​Det fineste i hagen i overgangen til juni

Den vakre forsommerhagen med løkblomster, fruktblomstring og vårstauder og vårblomstrende busker nærmer seg slutten. Manns minne er kort, sies det og ryktene går om at det også gjelder for damer. I år har blomstringen vært formidabel. Kirsebærtrærne har stått som hvite vegger og noen av oss synes at tulipanene har vært ekstra store. Vi ba kolonistene sende noen bilder av det de syntes var finest i hagene sine nå fram mot overgangen til juni. Her er tips og inspirasjon og nå glemmer vi ikke hvor storartet det er. Vi fyller gjerne på med flere bilder.

​Tekst: Britte, 1. juni 2021
Picture
Kveden blomstrer hos Grete og Magne på parsell 12.
Picture
Terracottapottene er stappfulle av gressløk hos Annelise og Kjell på parsell 52.
Picture
Da vi overtok parsellen var det nødvendig med litt opprydding. Plommetrærne på tomta hadde muligens plommer, men de befant seg altfor høyt over bakken. Vi har bestemt oss for å følge moderns filosofi -"det ska gå an å plukk uten å risiker å slå sæ forderva". Trærne har sturet i to år nå etter nybegynnernes brutale behandling, men ett har heldigvis kommet på bedre tanker. Får se om det andre følger etter neste år. Stine og Rune på parsell 40.
Picture
Denne rhododrendroen er 24 år og er plantet av Liv Langeland. Den har aldri vært så vakker som i år . Den trives ved utslagsvasken fordi der får den mye kaffegrut. Ranfrid og Frank på parsell 20.
Picture
- Jeg har alltid tulipaner, perleblomster og diverse liljer slik at jeg kan ha snittblomster også på denne tida. Mora mi hadde alltid vaser med blomster i fra vår til høst. Det forteller Marit S på parsell 36.
Picture
Et helt bed fylt med markjordbær til barnebarna har Målfrid på parsell 19.
Picture
Krokus og peonspirer lager et vakkert apriltablå hos Anne Mari og Stein på parsell 21.
Picture
- Engkarse i plen så jeg for første gang rundt Nidarosdomen da vi flyttet til Trondheim i 1994. Og bestemte meg for at slike vil jeg også ha. Britte på parsell 17.
Picture
Snart høsteklar hodesalat hos Ranfrid og Frank.
Picture
Alpeklematisen har akkurat slått ut i blomst i lysthuset hos Anne Lise og Kjell
Picture
Forsommerhagen hos Ranfrid og Frank.
Picture
Magnoliaens siste blomster for sesongen. Christer Aarvåg parsell 29.
Picture
Wilma på parsell 30 er glad for alt som kommer opp av seg selv.
Picture
Enorme mengder kirsebærblomster hos Ingunn og Frank Sindre på parsell 54.

Klemetsaune ut i verden

Picture
​Tove Strand har gjort oss oppmerksome på at vi er representert i februarnummeret til den internasjonale kolonihageorganisasjonen.

Temaet i februarnummeret er Hva vi er stolte av og har reportasjer fra kolonihager i Tyskland, Danmark, Storbritannia, Nederland, Sverige, Japan og altså fra oss på Klemetsaune. Artikkelen er skrevet av Ellen Ingunn og Britte etter den første sesongen med geitehold i 2018, og er oversatt til engelsk og sendt inn til den internasjonale organisasjonen av av kolonihageforbundet.

Organisasjonen heter Office International du Coin de Terre et des Jardins Familiaux og er den største sammenslutning av kolonihager som finnes, og vi er medlemmer gjennom Norsk kolonihageforbund. Lenke til hjemmeside:  http://www.jardins-familiaux.org/
Februarnummeret heter Hyphen no. 72 og lenke til sidene: https://bit.ly/36C42Yw
Organisasjonen har egen facebookside – søk på https://www.facebook.com/OfficeInternationalJardinsFamiliaux
​

Publisert 15. februar 2021 av Britt E J


Fra styret:
Tiltak koronasituasjonen

Sesongen 2020: Kronår og koronaår

Picture
Sesongen 2020 har vært spesiell. Vi har måttet oppføre oss på en annen måte enn det vi har vært vant til, og mange av oss har tilbrakt mer tid i kolonihagen enn i tidligere sesonger. Noen har fått storartede avlinger, noen har hatt grevlingbesøk, noen har prøvd noe nytt og noen har dyrket det sosiale innenfor tilrådde retningslinjer. Her er noen smakebiter fra sesongen hentet fra facebooksiden vår. Klikk på bildene så får du vite mer.


Her er et lite utvalg bilder fra sesongen 2019.

Vi hadde mange fine stunder på Klemetsaune i fjor.
(Klikk på hvert bilde for å se det større.)

Låna på Klemetsaunet
​restaureres

I løpet av sesongen 2018 fikk låna på Klemetsaune en skikkelig ansiktsløfting og etterlengtet reparasjoner av særlig  grunnmur og nedre del av yttervegg på lånas nord og vestside.

Picture


Etter innvilget søknad til Trondheim kommune på kr. 307.000,- er det utført utbedringsarbeider på østre delen av låna: østre gavlvegg, østre del av nordveggen, østre del av sørveggen samt omlegging av trapp. Tømrerarbeidene er utført av firmaet Syllstokken ved Lars Asdøl (se egen rapport fra tømrer på hjemmesidene). Murerarbeidene er utført av firmaet Bakken og Magnussen, ansvarlig Geir Magnussen. Arbeidene ble sluttført høsten 2018. Arbeidene er fullfinansiert med kommunens bevilgning. Tilleggsarbeider for tømrer, kr. 12.000, er finansiert fra Kolonihageforeningens midler. Under arbeidets gang har det vært diverse befaringer med byantikvar, faglig representant fra kommunen, fagansvarlige for restaureringen og Birgitta Odén. Se tilstandsrapport, utarbeidet av Bente Egeland (kommunens faglige representant).
 
Forut for restaureringsarbeidet, ble kjelleren rydda på dugnad. Under høstdugnaden ble det på grunn av lekkasjer også lagt presenning over taket på tilbygget mot vest. Takrennene på hele låna er også renset på dugnad og bjørketreet mot sør er noe beskåret.
Det er også på dugnad igangsatt restaurering av vinduer på låna. Tre av vinduene på sørveggen 1. etasje er malt opp, det gjenstår et strøk. Vindu i 2. etasje på sørveggen er ferdig restaurert og malt, det blir innsatt våren 2019. Vindu på sørveggen i 1. etasje er også under restaurering.
 
Teknisk statusrapport av låna, utvendig og innvendig (av Birgitta Odén) er under oppdatering og blir lagt ut på hjemmesidene i løpet av våren. Utarbeidet tiltaksplan for vedlikeholdsarbeid av låna for perioden 2018-2020 følges. Arbeidet er ment å utføres med egne midler av foreningens medlemmer på dugnad. Ytre vedlikehold av låna har i lengre tid vært nedprioritert dugnadsarbeid og det er en del vedlikehold som må tas tak i. Det er ønskelig at flere melder seg til arbeidet.  
 
Arbeidsgruppa for låna består foreløpig av:
Svein Bjerken, Tore Rosshaug, Johan Tangen, Stein Borgersen, Svein Skibnes og Birgitta Odén
 
Tekst: Birgitta Odén

Se dugnadsplan her:

Se statustabell her:
 
Se tilstandsrapporten til Bente Egeland her

Se rapport fra tømrer her


Noen glimt fra feiringen av Klemetsaune kolonihages
​30-årsjubileumsfest


Picture
En skikkelig jubileumskake måtte vi jo ha. Bakt av Rosenborg bakeri - designet av oss selv.
Rundt 50 kolonister og inviterte gjester feiret 7. april 2018 at Norges nordligste kolonihage fylte 30 år. Festkomiteen hadde, etter flere befaringer rundt omkring i byen, landet på ærverdige Hornemannsgårdens festsal midt på Torvet som egnet sted for partyet. Hornemannsgården drives av Pensjonistenes fellesforbund men kan selvsagt leies av alle. Imidlertid fikk vi spesialpris da vi hevdet at vi hadde et perfekt innslag av pensjonister i vår medlemsmasse.

Etter en sprudlende velkomstdrikk ble vi ønsket velkommen til et vårpyntet taffel av avtroppende KKH-leder Morten Brekkevold. Etter en liten minglerunde, kunne vi se en bildeserie på storskjerm satt sammen av Målfrid Trøan. Her var dokumentasjon av medlemmenes ufattelige innsats de første årene, noen milepæler og sosiale treff underveis og grønne glimt fra hagene fram til i dag. Toastmaster Arne Tveit ledet oss gjennom måltidet som besto av gravet laks fra Frøya med rugbrødchips og sennepssaus, videre en lammegryte og tilslutt en grønn ​og søt avslutning. Rolf Walstad holdt en fornøyelig festtale, der poenget var hvordan vi i alle år har vært vel så opptatt med naboens gjøremål, som våre egne: "Æ har itj nå med det, men ..."  

​Kommunen var selvsagt invitert og varaordfører Ola Lund Renolen - med ordførerkjede – hilste fra grunneieren med en frodig tomatplante. Og Anne-Mari Borgersen takket behørig for maten. Kveldens morsomste innslag var muligens et spesialskrevet kolonihagekåseri av Marianne Meløy som kom i fullt firsprang rett fra scenen på teatret borti gata og til oss.
Så ble det kaffe og det var varaordfører Renolen som fikk æren av å ta det første stykket av den fantastiske jubileumskaka.
Vårt svært så kompetente husband med Svein Bjerken, Johan Tangen, Stein Borgersen og Øyvind Svaleng bidro med passende musikk og fikk danserne utpå gulvet.
Og så stengte baren klokka halv to!


Tekst: Ellen Ingunn Andersen og Britt Eirin Johansen
Foto: Målfrid Trøan, Johanne Brekkevold og Ellen Ingunn Andersen

Vellykka geitehold i Klemetsaune kolonihage ​

Picture
BESTEVENNER: Idun Gunnes Hermstad har ropt Mango hver gang hun har kommet til kolonihagen i sommer. Det lille koppkjeet fikk navnet Mango på grunn av fargen. - Idun har bedt om å få dra til Mango når vi har henta i barnehagen og når hun har stått opp om morgenen, sier mamma Marit Gunnes. Mango har vært veldig kontaktsøkende og har sneket seg under gjerdet for å komme på besøk på parsellen. Også ungdommene i huset har blitt med noen turer ekstra for å hilse på geitene, forteller hun.
I sommer har Klemetsaune kolonihage leid seg
​åtte killinger og tre geiter.

​
- Enten elsker man dem, eller så hater man dem, sa Hermod Sæther, kanskje den eneste av kolonistene med erfaring fra geitehold. Diskusjonen på årsmøtet i mars, da vi skulle stemme over om vi torde ta til oss geiter var ikke gjort i en håndvending. Enkelte var svært bekymret for raserte hager. Andre var engstelige for at det ble mye bjeffing fra kolonihagehundene. Prosjektet «kolonihagegeiter» er nå over. Frister det til gjentakelse?

Utleiegeiter med GPS                                                                                                     
Det var Frank Forsell som reiste forslaget om landskapspleie med geiter i kolonihagen fordi det går med ganske mange dugnadstimer for å holde gras- og småskogveksten nede i fellesområdene som ikke klippes med plentraktor. Dersom generalforsamlingen sa ja, kunne vi velge mellom å gjerde inn på tradisjonelt vis de områdene vi ville ha beitet ned, eller bruke GPS-teknologi for å holde dyrene på plass innenfor et bestemt område. Etter et par avstemningsrunder var det klart for geiter på Klemetsaune. Vi sa ja til både GPS og  fem uker med geiter.
​
Først på juni dukket geitebonden Anders Strand fra Rye på Byneset opp med ei vogn full av geiter, tre mødre med til sammen åtte kje. Frank hadde påtatt seg å gjete flokken de første dagene, til vi så at den holdt seg på plass og trivdes hos oss. I starten var Anders innom både morgen og kveld for å se til geitene samt gi melk på flaske til det minste og eneste ferskenfargede kjeet- født sist og knøttliten i en søskenflokk på fire! Ganske uvanlig også i geiteverdenen.

Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.
​
Over all forventning            
   
Det ble ekstra spennende med det supersosiale koppkjeet som neglisjerte alle grenser og fulgte etter folk som passerte geiteområdet.
- De voksne geitene med GPS-halsbånd har holdt seg der de skulle, men kjeene med den minste i spissen har nok hatt sine utflukter utenfor GPS-området. Jeg har likevel ikke hørt noe negativt fra noen i den anledning, og jeg synes geiteoppholdet her på Klemetsaune har gått over all forventning, sier Frank.
- Koppkjeet har jo ført til mange kosestunder for både barn og voksne, og jeg er veldig fornøyd med at store deler av området der geitene har beitet er blitt så fint, fortsetter Frank, som ønsker seg  et nytt geitebesøk med færre dyr på tidlighøsten for å holde tilveksten tilbake.

- Ja, dette har virkelig vært et kjempevellykket prøveprosjekt! Kolonihagens styreleder, Maria Barrio har hele styret i ryggen når hun skryter av både geiter og initiativtaker Frank. Klager?
- Nei, absolutt ingen negative reaksjoner som har nådd styret i hvert fall, sier hun.
- Og selv om et nytt besøk av geiter på sensommeren hadde vært både nyttig og hyggelig, vil styret overlate til neste vårs generalforsamling å bestemme om vi på nytt skal ha geiter her. Etter styrets oppsummering av årets geiteprosjekt forventer jeg at vi har geiter i kolonihagen også neste år, sier Barrio.

​ 
Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.
Picture
GEITENES OMRÅDE: Fellesområdene på Klemetsaune gror raskt igjen. Innenfor den røde streken drev geitene årets landsskapspleie. Leieprisen for geitene i fem uker var rundt 5000 kroner.
Fornøyd geitebonde  
De elleve geitene som har hatt tilhold på Klemetsaune noen uker i sommer er en liten flokk i bonde Anders Strand sin målestokk. Til sammen har han 80 geiter med stort og smått, mange av dem på beite i Bymarka i forbindelse med at Trondheim kommunen har et prosjekt om skjødsel av kulturlandskap.
- Geiter er effektive beitere og enklere enn sau å holde innenfor et bestemt område med GPS-halsbåndet, eller «lydgjerdet». Jeg har vært med å prøve ut for mørebedriften som har utviklet «Nofence»-teknologien, sier Anders. - Å plassere geiter i en kolonihage er jo nesten som å sende barn inn i en gratis godteributikk, men det har gått overraskende bra! Det første døgnet innenfor et GPS-område som er plotta inn i halsbåndet til de voksne geitene er alltid litt utfordrende. Det tar litt tid for geitene å finne ut hvor grensene «går», og faktisk er det mer utfordrende for geiter som må forholde seg til et lite område enn et stort som i Bymarka, forteller Anders, som skryter av Franks hjelpsomme nærvær på Klemetsaune. - Han skal også ha stor takk for mating og stell av koppkjeet som ble med på lasset store deler av tida, sier geiteeieren. Utleie av geiter til landskapsrydding har blitt en fin tilleggsnæring for den unge deltidsbonden som produserer både kjøtt, skinn og ull av den flotta kashmirgeita. Og han tilbyr gjerne sine geiter igjen, gjerne på et større område på Klemetsaune og kanskje i samarbeid med områdets eier, Trondheim kommune neste år? 
 
Uansett er det bare å slå fast følgende: Ingen geiteinnbrudd i noens hager. Ingen ulykker eller skader bortsett fra et lettere kjeangrep på hund. Og ingen negative reaksjoner på at kolonihagen ikke bare har holdt seg med geiter, men også en lun, varm husdyrlukt og litt breking noen sommeruker i 2018. Nedbeitinga vi har fått har kanskje også redusert antallet flått. Fordi?  Flåtten har ikke noe sted å leve der buskas og kratt holdes nede.


Tekst: Ellen Ingunn Andersen og Britt Eirin Johansen
​Foto: Frank Forsell, Ranfrid Forsell, Ellen Ingunn Andersen, Vibeke Dale, Målfrid Trøan, Anne Mari Borgersen,
Marit Gunnes og Tove Strand


Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.  

​En «vann»vittig hagevandring

Her er en liten mimring fra fjoråret. Søndag 30. august arrangerte styret Åpen hage. Det ble sesongens våteste dag. Det bokstavelig talt bøttet ned, men sju – åtte tapre kolonister dro sydvesten nedover ørene og vandret i vei. Mye morsomt dukket opp bak porter og busker. Bilder av Ellen Ingunn og Britte.

Æres den som æres bør

Svein Bjerken har hatt dugnad helt for seg selv og snekret tre flotte nye bord til uteplassen på tunet. Uteplassen ble utvidet under vårdugnaden og på santhansaften får vi sjekke hvor mange som får plass på en gang.
Picture

En milepæl for kolonihagen

Picture
Søndag 26. juni 2016 kl. 13.00 ble vårt nye sanitærhus høytidelig åpnet. 
Dette er det mest betydningsfulle som har skjedd i hagen vår siden gründerne opparbeidet området på slutten av 80-tallet. Leder Morten Brekkevold åpnet begivenheten med å takke for innsatsen, først og fremst kjernegruppen som har bestått av Svein Skibnes, Kjell Kristiansen, Stein Borgersen, Johan Tangen, Tore Rosshaug og Svein Bjerken. ​Vi vet vel ikke hvor heldige vi er som har slike kapasiteter i egne rekker, som kan planlegge og bygge en slik bygning.
- 
Med dette kjempeløftet har dere gjort unna dugnadsplikten deres inn i evigheten, mente lederen.
Han takket også de som har vært med på innspurten og Arne, Kari, Målfrid og Hermod ble nevnt spesielt. Deretter fikk Svein Skibnes ordet. Han fortalte om oppdraget, innholdet og arbeidet. Svein har stått for den utsøkte utformingen og berømmet sine arbeidskolleger som ikke klaget en eneste gang på det runde huset som tok tre ganger så lang tid å bygge som et firkantet hus ville ha tatt.
Så fikk Emilie Brekkevold æren av å klippe snoren og forsamlingen stimlet inn på do. Bygget består av to toalett og to dusjer og innredningen og fargesettingen er utrolig stilig.
Tekst og foto: BEJ


Besøk av Hagelaget Ørland

Lørdag 25. juni fikk vi besøk fra Fosen. 30 ørlendinger pluss en sjåfør kom forsiktig opp brattbakken i en kjempesvær buss. De strømmet inn i låna, sulten og kaffetørst og Birgitta og Britte fikk plassert dem i begge stuene. Det ble fullt, men alle fikk kaffe til sine medbrakte snitter. Britte fortalte litt om gården og kolonihagen. Etterhvert ble det vandring rundt i kolonihagen og de tittet innom en ti-tolv parseller. "Nei men sjå der, og sjå der, da" summet det fra imponerte hageentusiaster. De forlot oss lenge etter skjema og ga uttrykk for at de gjerne skulle ha vært enda lengre. Som takk for at de fikk komme etterlot de en konvolutt med 500 kr. Vi takker for gaven.

Hagevandring

Her er en liten smakebit fra vår åpne hagevandring søndag 6. september 2015. Litt surt vær, men mye fint å se både for kolonister og besøkende. Foto: Britt Eirin Johansen


Spørsmål/svar

​Inntaksregler

Kolonistpraten

Historie

​Kampen mot slirekne
Website by Norsk Kolonihageforbund - Klemetsaune kolonihage Trondheim
  • OM OSS
    • Spørsmål/svar
    • Inntaksregler
    • Historie >
      • Avisutkipp
      • Opp- og nedturer
      • Bortfesting
      • Protokoll Lerkendal hagekoloni
      • Gårdens historie
    • Kolonistpraten >
      • "Nye" Marit og Arne
      • Marion på parsell 23
      • Minny og Robert
    • Tidligere saker >
      • Restaureringen av låna (2018)
      • Da kolonihagen feiret 30 år (2018)
  • Kontakt
  • Hagetips
    • Kampen mot slirekne
    • Jord
    • Kompost
    • Vårblomster
    • Nyttige lenker
  • For medlemmer
    • Info fra styret
    • Praktisk informasjon
    • Vårdugnad 2021
    • Medlemsliste
    • Venteliste
    • Parsellkart
    • Vintervakt
    • Dugnad
    • Kafeen
    • Styre- og årsmøtereferater
    • Takstreglement
    • Vedtekter, regler, kontrakter