Trøbbel i kolonihagelandet Danmark
Hyttene som er rødmerket, er ulovlig store. Fra kommunens undersøkelse i Vejle.
Danmarks kolonihager er for mange av oss noe av det mest danske vi kjenner. Det er Dannebrog, fatøl og grillpølser. Men hageforeningene er i forandring og de gamle tradisjoner er under press fra yngre generasjoner og nye drømmer. I artikkelserien «I sus og dus» som har gått over flere år, har den danske avisa Politiken undersøkt hvorfor og hvordan det som en gang var nyttehager for dem som hadde minst har utviklet seg til et privilegium for dem som allerede har mye, til å bli god forretning, til helårsboliger og visse steder til bløff, sosialt bedrageri og egentlig kriminalitet. Artikkelserien er sammenfattet slik:
Regler og normer utfordres
Det er anslått at det er 62 000 kolonihager i Danmark. 40 000 av dem er organisert i Kolonihageforbundet. I tillegg kommer 22 000 frie kolonihager som omsettes til markedspriser. Til sammenligning er det i Norge i dag litt over 2000 kolonihager fordelt på litt over 20 kolonihageforeninger organisert i forbundet (mai 2022) Antallet såkalte frie kolonihager her til lands er ikke kjent. Også i Danmark skal alle nye bygg og påbygg godkjennes av foreningenes styrer. Det er tak på salgsprisene slik at de skal være overkommelig for folk med vanlig inntekt. Regler og normer blir nå utfordret.
Borgermesteropprør
I artikkelserien problematiseres at folk bor i hyttene hele året, at de er blitt større enn tillatt, at det fuskes med folkeregistreringsadresser og eiendomsskatt, det drives ulovlig utleie av hagene, ulovlig firmadrift fra hagene og penger skifter hender under bordet ved tvilsomme salg.
I flere runder har både lokale myndigheter og regjering forsøkt å forbedre forholdene, men det har vist seg vanskelig. Borgermesteren i en av Danmarks største kolonihager, Ballerup, tok i fjor sommer et initiativ og fikk med seg 22 borgermestere fra hele landet på et brev til myndighetene med støtte til oppryddingen og krav om å få være delaktig i prosessen.
«Dette oppgjør med uordentlighet, sosialt bedrageri, svarte penger og fusk i kolonihagekulturen er ikke en politisk vinnersak. Mange borgere mener at de har rett til å innrette seg som de vil. Og det er svært vanskelig å gjøre noe med de som utnytter systemet, uten at det på en eller annen måte går utover alle de gode borgere og kolonister som overholder reglene til punkt og prikke. Så man blir ikke nødvendigvis mer populær av denne øvelsen», sier borgermester Jesper Würtzen til Politiken.
Kjempehus på 140 kvadratmeter
Altfor mange kolonihagehytter er større enn tillatt og nå har flere kommuner gått i gang med et oppryddingsarbeid som kan pålegge rivning. Hundrevis av kolonister har bygget større enn de tillatte 30-60 kvadratmeter. Som eksempel har Herlev kommune rett utenfor København undersøkt 430 kolonihager i to av kommunens syv kolonihageforeninger. I 289 av hagene fant kommunen ulovlige bygninger og påbygg med både små og store overskridelser. Det største kolonihagehuset var på nesten 140 kvadratmeter.
I Vejle er 650 av 1000 kolonihagehus større enn de tillatte 30 kvadratmeter. Av disse er seks hus større enn 200 kvadratmeter med påbygg og uthus. Men hvem skal betale ombyggingen? Hva om det er en tidligere eier som har bygd for stort og fått det godkjent av kolonihagens styre? Og hva med kommunen selv som skulle ha ført tilsyn?
Forlag til ny kolonihagelov
Nå jobber danske myndigheter med en kolonihagelov som skal forsøke å få bukt med ulovlighetene. Dette er slett ikke populært blant kolonistene det gjelder og enkelte vil gå rettens vei for å beholde husene.
I motsetning til boliger og sommerhus har ikke kolonister plikt til å tinglyse hytter og tilbygg, og det finnes ikke offentlige opplysninger om hvem som er eiere. Dermed er noen kolonihageforeninger i Danmark blitt magneter for spekulanter, sosiale bedragere og til og med kriminelle bander.
I kolonihagene som er organisert i Kolonihageforbundet er pristaket på de mest luksuriøse hyttene rundt 700 000 danske kroner. Normalt omsettes de for 200 000 til 500 000 kroner. Hytter utenfor forbundet omsettes til markedspris og her er priser på både to og tre millioner ikke uvanlige. Disse kalles også kolonihager og slipper unna eiendomsskatt.
- Lovgrunnlaget som dagens kolonihagelov baserer seg på er antagelsen om at kolonihager er små hyggehager med et lite hjemmebygd trehus, der man kan stå i ly for regnet. Og disse hagene finnes fortsatt, men vi ser flere og flere gjennomrenoverende hus som egner seg fint til helårsbruk», forteller Ulla Palm Larsen, lederen av et kommunalt kolonihageteam som har i oppgave å påse at reglene følges, til Politiken.
Selv om det er mange ordentlige, lovlydige kolonihageeiere, hevdes det at deler av kolonihagelandet langsomt, men sikkert, har glidd ned i en tilstand der helt alminnelige mennesker føler at de med rette kan begå små og store regelbrudd.
Nye generasjoner ønsker annet hageliv
- Mange av de yngre kolonistene har nok med sin egen hage, sier en godt voksen kolonist som Politiken har snakket med. - De er her ikke like ofte som oss andre og de er kun interessert i å kose seg i egen hage. Så alt det andre, det må andre ta seg av, forteller nabokolonisten. Ifølge de to eldre herrene er det dårlig oppmøte fra de yngre både på generalforsamlinger og dugnader. De framhever det sosiale livet som viktig i en kolonihage.
- Man møtes over hekken eller på Festplassen til en kald bajer og ordner opp i verdenssituasjonen. Det er en del av kulturen her for oss som har vært her lenge, og den slipper vi ikke. Dette gidder ikke de unge. Men det behøver jo ikke være mer enn å sitte og snakke hyggelig, ta en øl og en røyk og terge hverandre litt, sier de godt voksne.
De unge mener selv det kan være på plass med litt fornyelse, og de nye barnefamiliene som er på vei inn i hagene ser ut til å ville bruke hagene på en annen måte enn de eldre. En ung mor Politiken traff i Danmarks eldste kolonihage, Vennelyst, foreslår at generasjonene møtes og finner et nytt felles engasjement. Kanskje noe som også er på barnas premisser.
Ny leder i forbundet
I slutten av januar i år ble Kolonihaveforbundets splitter nye formann Karsten Kehlet intervjuet. Han oppfordret kolonistene til å bli lovlydige.
- Jeg vil si til de kolonister, som velger å se stort på regler og kjører på med ulovligheter: Stopp dere selv, for det holder bare en liten stund, så slutter festen. Da er det en skatteregning som skal betales eller et hus som skal rives, selv om det er bygget på mange kvadratmeter av fine murstein, sa Kehlet til Politiken.
Den nye kolonihageloven druknet i folketingsvalget i 2022, og nå er det en ny regjering som skal starte det møysommelige arbeidet med å få på plass en ny lov. Men de som jobber med kommunalt tilsyn sier til Politiken at de ikke tror mirakler.
Kilde: Politikens artikkelserie «I sus og dus»
Ellen Ingunn og Britte, mars 2023
Regler og normer utfordres
Det er anslått at det er 62 000 kolonihager i Danmark. 40 000 av dem er organisert i Kolonihageforbundet. I tillegg kommer 22 000 frie kolonihager som omsettes til markedspriser. Til sammenligning er det i Norge i dag litt over 2000 kolonihager fordelt på litt over 20 kolonihageforeninger organisert i forbundet (mai 2022) Antallet såkalte frie kolonihager her til lands er ikke kjent. Også i Danmark skal alle nye bygg og påbygg godkjennes av foreningenes styrer. Det er tak på salgsprisene slik at de skal være overkommelig for folk med vanlig inntekt. Regler og normer blir nå utfordret.
Borgermesteropprør
I artikkelserien problematiseres at folk bor i hyttene hele året, at de er blitt større enn tillatt, at det fuskes med folkeregistreringsadresser og eiendomsskatt, det drives ulovlig utleie av hagene, ulovlig firmadrift fra hagene og penger skifter hender under bordet ved tvilsomme salg.
I flere runder har både lokale myndigheter og regjering forsøkt å forbedre forholdene, men det har vist seg vanskelig. Borgermesteren i en av Danmarks største kolonihager, Ballerup, tok i fjor sommer et initiativ og fikk med seg 22 borgermestere fra hele landet på et brev til myndighetene med støtte til oppryddingen og krav om å få være delaktig i prosessen.
«Dette oppgjør med uordentlighet, sosialt bedrageri, svarte penger og fusk i kolonihagekulturen er ikke en politisk vinnersak. Mange borgere mener at de har rett til å innrette seg som de vil. Og det er svært vanskelig å gjøre noe med de som utnytter systemet, uten at det på en eller annen måte går utover alle de gode borgere og kolonister som overholder reglene til punkt og prikke. Så man blir ikke nødvendigvis mer populær av denne øvelsen», sier borgermester Jesper Würtzen til Politiken.
Kjempehus på 140 kvadratmeter
Altfor mange kolonihagehytter er større enn tillatt og nå har flere kommuner gått i gang med et oppryddingsarbeid som kan pålegge rivning. Hundrevis av kolonister har bygget større enn de tillatte 30-60 kvadratmeter. Som eksempel har Herlev kommune rett utenfor København undersøkt 430 kolonihager i to av kommunens syv kolonihageforeninger. I 289 av hagene fant kommunen ulovlige bygninger og påbygg med både små og store overskridelser. Det største kolonihagehuset var på nesten 140 kvadratmeter.
I Vejle er 650 av 1000 kolonihagehus større enn de tillatte 30 kvadratmeter. Av disse er seks hus større enn 200 kvadratmeter med påbygg og uthus. Men hvem skal betale ombyggingen? Hva om det er en tidligere eier som har bygd for stort og fått det godkjent av kolonihagens styre? Og hva med kommunen selv som skulle ha ført tilsyn?
Forlag til ny kolonihagelov
Nå jobber danske myndigheter med en kolonihagelov som skal forsøke å få bukt med ulovlighetene. Dette er slett ikke populært blant kolonistene det gjelder og enkelte vil gå rettens vei for å beholde husene.
I motsetning til boliger og sommerhus har ikke kolonister plikt til å tinglyse hytter og tilbygg, og det finnes ikke offentlige opplysninger om hvem som er eiere. Dermed er noen kolonihageforeninger i Danmark blitt magneter for spekulanter, sosiale bedragere og til og med kriminelle bander.
I kolonihagene som er organisert i Kolonihageforbundet er pristaket på de mest luksuriøse hyttene rundt 700 000 danske kroner. Normalt omsettes de for 200 000 til 500 000 kroner. Hytter utenfor forbundet omsettes til markedspris og her er priser på både to og tre millioner ikke uvanlige. Disse kalles også kolonihager og slipper unna eiendomsskatt.
- Lovgrunnlaget som dagens kolonihagelov baserer seg på er antagelsen om at kolonihager er små hyggehager med et lite hjemmebygd trehus, der man kan stå i ly for regnet. Og disse hagene finnes fortsatt, men vi ser flere og flere gjennomrenoverende hus som egner seg fint til helårsbruk», forteller Ulla Palm Larsen, lederen av et kommunalt kolonihageteam som har i oppgave å påse at reglene følges, til Politiken.
Selv om det er mange ordentlige, lovlydige kolonihageeiere, hevdes det at deler av kolonihagelandet langsomt, men sikkert, har glidd ned i en tilstand der helt alminnelige mennesker føler at de med rette kan begå små og store regelbrudd.
Nye generasjoner ønsker annet hageliv
- Mange av de yngre kolonistene har nok med sin egen hage, sier en godt voksen kolonist som Politiken har snakket med. - De er her ikke like ofte som oss andre og de er kun interessert i å kose seg i egen hage. Så alt det andre, det må andre ta seg av, forteller nabokolonisten. Ifølge de to eldre herrene er det dårlig oppmøte fra de yngre både på generalforsamlinger og dugnader. De framhever det sosiale livet som viktig i en kolonihage.
- Man møtes over hekken eller på Festplassen til en kald bajer og ordner opp i verdenssituasjonen. Det er en del av kulturen her for oss som har vært her lenge, og den slipper vi ikke. Dette gidder ikke de unge. Men det behøver jo ikke være mer enn å sitte og snakke hyggelig, ta en øl og en røyk og terge hverandre litt, sier de godt voksne.
De unge mener selv det kan være på plass med litt fornyelse, og de nye barnefamiliene som er på vei inn i hagene ser ut til å ville bruke hagene på en annen måte enn de eldre. En ung mor Politiken traff i Danmarks eldste kolonihage, Vennelyst, foreslår at generasjonene møtes og finner et nytt felles engasjement. Kanskje noe som også er på barnas premisser.
Ny leder i forbundet
I slutten av januar i år ble Kolonihaveforbundets splitter nye formann Karsten Kehlet intervjuet. Han oppfordret kolonistene til å bli lovlydige.
- Jeg vil si til de kolonister, som velger å se stort på regler og kjører på med ulovligheter: Stopp dere selv, for det holder bare en liten stund, så slutter festen. Da er det en skatteregning som skal betales eller et hus som skal rives, selv om det er bygget på mange kvadratmeter av fine murstein, sa Kehlet til Politiken.
Den nye kolonihageloven druknet i folketingsvalget i 2022, og nå er det en ny regjering som skal starte det møysommelige arbeidet med å få på plass en ny lov. Men de som jobber med kommunalt tilsyn sier til Politiken at de ikke tror mirakler.
Kilde: Politikens artikkelserie «I sus og dus»
Ellen Ingunn og Britte, mars 2023
Nytt styre valgt på årsmøtet 2022
Men først ble det gamle styret takket av.
Foto: Forseth grus
Huff den leie bakken
11. november ble veien opp til kolonihagen gruset og valset. Arbeidet er utført av Forseth grus, som også fikk oppdraget med å gruse opp veien i øvre sløyfe under høstdugnaden 4. september. Dette ble utført til alles tilfredshet og de ble derfor kontaktet på nytt for å få til en oppgradering av den bratte problembakken vår. Forseth grus stilte med en underentreprenør, en hyggelig kar som heter Claus, som Arne T møtte og fikk forklart oppdraget til.
Forslag om asfalt
Etter årsmøtevedtak i 2020 ble veivedlikeholdet satt bort til Keiserås AS. Det ble skrapt og lagt knust asfalt og på slutten av sommeren ble det gjort ekstra oppfylling og valsing etter fukting. Styret var ikke fornøyd med veiens tilstand i 2021-sesongen og foreslo nye og omfattende investeringer i utbedring. På ekstraordinært årsmøte 20. september ble to alternativ lagt fram for medlemmene. Det ene var legging av asfalt med en prislapp på 193 000 kroner og det andre var legging av knust asfalt med en kostnad på 98 000 kroner. Begge pristilbudene var fra Kleveland Utemiljø AS. Etter en lang og heftig diskusjon ble begge forslagene avvist med klart flertall.11. november ble veien opp til kolonihagen gruset og valset. Arbeidet er utført av Forseth grus, som også fikk oppdraget med å gruse opp veien i øvre sløyfe under høstdugnaden 4. september. Dette ble utført til alles tilfredshet og de ble derfor kontaktet på nytt for å få til en oppgradering av den bratte problembakken vår. Forseth grus stilte med en underentreprenør, en hyggelig kar som heter Claus, som Arne T møtte og fikk forklart oppdraget til.
Rimeligere løsning
Nå krysser vi fingrene for at denne senhøstens oppgrusing vil gi ønsket resultat. Men det avhenger også av at veien får ligge helt i fred fram til våren. Det er ikke tillatt å kjøre opp selv om veien er bar i løpet av vinteren. Dette er helt nødvendig for at grusen skal sette seg skikkelig. Veien vil bli finslipt og skrapt av Forseth grus til våren før gjenåpning ved påsketider.
Vedtak ekstraordinært årsmøte september 2022: Klemetsaunvegen asfalteres, se for detaljer årsmøte referat
Ve
Tekst: Britt Eirin Johansen 22.11.2021, revidert ved Wilma van de Veen, februar 2023
      |
|
Det fineste i hagen i overgangen til juni
Den vakre forsommerhagen med løkblomster, fruktblomstring og vårstauder og vårblomstrende busker nærmer seg slutten. Manns minne er kort, sies det og ryktene går om at det også gjelder for damer. I år har blomstringen vært formidabel. Kirsebærtrærne har stått som hvite vegger og noen av oss synes at tulipanene har vært ekstra store. Vi ba kolonistene sende noen bilder av det de syntes var finest i hagene sine nå fram mot overgangen til juni. Her er tips og inspirasjon og nå glemmer vi ikke hvor storartet det er. Vi fyller gjerne på med flere bilder.
Tekst: Britte, 1. juni 2021
Tekst: Britte, 1. juni 2021
Kveden blomstrer hos Grete og Magne på parsell 12.
Terracottapottene er stappfulle av gressløk hos Annelise og Kjell på parsell 52.
Da vi overtok parsellen var det nødvendig med litt opprydding. Plommetrærne på tomta hadde muligens plommer, men de befant seg altfor høyt over bakken. Vi har bestemt oss for å følge moderns filosofi -"det ska gå an å plukk uten å risiker å slå sæ forderva". Trærne har sturet i to år nå etter nybegynnernes brutale behandling, men ett har heldigvis kommet på bedre tanker. Får se om det andre følger etter neste år. Stine og Rune på parsell 40.
Denne rhododrendroen er 24 år og er plantet av Liv Langeland. Den har aldri vært så vakker som i år . Den trives ved utslagsvasken fordi der får den mye kaffegrut. Ranfrid og Frank på parsell 20.
- Jeg har alltid tulipaner, perleblomster og diverse liljer slik at jeg kan ha snittblomster også på denne tida. Mora mi hadde alltid vaser med blomster i fra vår til høst. Det forteller Marit S på parsell 36.
Et helt bed fylt med markjordbær til barnebarna har Målfrid på parsell 19.
Krokus og peonspirer lager et vakkert apriltablå hos Anne Mari og Stein på parsell 21.
- Engkarse i plen så jeg for første gang rundt Nidarosdomen da vi flyttet til Trondheim i 1994. Og bestemte meg for at slike vil jeg også ha. Britte på parsell 17.
Snart høsteklar hodesalat hos Ranfrid og Frank.
Alpeklematisen har akkurat slått ut i blomst i lysthuset hos Anne Lise og Kjell
Forsommerhagen hos Ranfrid og Frank.
Magnoliaens siste blomster for sesongen. Christer Aarvåg parsell 29.
Wilma på parsell 30 er glad for alt som kommer opp av seg selv.
Enorme mengder kirsebærblomster hos Ingunn og Frank Sindre på parsell 54.
Klemetsaune ut i verden
Tove Strand har gjort oss oppmerksome på at vi er representert i februarnummeret til den internasjonale kolonihageorganisasjonen.
Temaet i februarnummeret er Hva vi er stolte av og har reportasjer fra kolonihager i Tyskland, Danmark, Storbritannia, Nederland, Sverige, Japan og altså fra oss på Klemetsaune. Artikkelen er skrevet av Ellen Ingunn og Britte etter den første sesongen med geitehold i 2018, og er oversatt til engelsk og sendt inn til den internasjonale organisasjonen av av kolonihageforbundet.
Organisasjonen heter Office International du Coin de Terre et des Jardins Familiaux og er den største sammenslutning av kolonihager som finnes, og vi er medlemmer gjennom Norsk kolonihageforbund. Lenke til hjemmeside: http://www.jardins-familiaux.org/
Februarnummeret heter Hyphen no. 72 og lenke til sidene: https://bit.ly/36C42Yw
Organisasjonen har egen facebookside – søk på https://www.facebook.com/OfficeInternationalJardinsFamiliaux
Publisert 15. februar 2021 av Britt E J
Temaet i februarnummeret er Hva vi er stolte av og har reportasjer fra kolonihager i Tyskland, Danmark, Storbritannia, Nederland, Sverige, Japan og altså fra oss på Klemetsaune. Artikkelen er skrevet av Ellen Ingunn og Britte etter den første sesongen med geitehold i 2018, og er oversatt til engelsk og sendt inn til den internasjonale organisasjonen av av kolonihageforbundet.
Organisasjonen heter Office International du Coin de Terre et des Jardins Familiaux og er den største sammenslutning av kolonihager som finnes, og vi er medlemmer gjennom Norsk kolonihageforbund. Lenke til hjemmeside: http://www.jardins-familiaux.org/
Februarnummeret heter Hyphen no. 72 og lenke til sidene: https://bit.ly/36C42Yw
Organisasjonen har egen facebookside – søk på https://www.facebook.com/OfficeInternationalJardinsFamiliaux
Publisert 15. februar 2021 av Britt E J
Sesongen 2020: Kronår og koronaår
Sesongen 2020 har vært spesiell. Vi har måttet oppføre oss på en annen måte enn det vi har vært vant til, og mange av oss har tilbrakt mer tid i kolonihagen enn i tidligere sesonger. Noen har fått storartede avlinger, noen har hatt grevlingbesøk, noen har prøvd noe nytt og noen har dyrket det sosiale innenfor tilrådde retningslinjer. Her er noen smakebiter fra sesongen hentet fra facebooksiden vår. Klikk på bildene så får du vite mer.
Her er et lite utvalg bilder fra sesongen 2019.Vi hadde mange fine stunder på Klemetsaune i fjor.
(Klikk på hvert bilde for å se det større.)
Etter innvilget søknad til Trondheim kommune på kr. 307.000,- er det utført utbedringsarbeider på østre delen av låna: østre gavlvegg, østre del av nordveggen, østre del av sørveggen samt omlegging av trapp. Tømrerarbeidene er utført av firmaet Syllstokken ved Lars Asdøl (se egen rapport fra tømrer på hjemmesidene). Murerarbeidene er utført av firmaet Bakken og Magnussen, ansvarlig Geir Magnussen. Arbeidene ble sluttført høsten 2018. Arbeidene er fullfinansiert med kommunens bevilgning. Tilleggsarbeider for tømrer, kr. 12.000, er finansiert fra Kolonihageforeningens midler. Under arbeidets gang har det vært diverse befaringer med byantikvar, faglig representant fra kommunen, fagansvarlige for restaureringen og Birgitta Odén. Se tilstandsrapport, utarbeidet av Bente Egeland (kommunens faglige representant). Forut for restaureringsarbeidet, ble kjelleren rydda på dugnad. Under høstdugnaden ble det på grunn av lekkasjer også lagt presenning over taket på tilbygget mot vest. Takrennene på hele låna er også renset på dugnad og bjørketreet mot sør er noe beskåret. Det er også på dugnad igangsatt restaurering av vinduer på låna. Tre av vinduene på sørveggen 1. etasje er malt opp, det gjenstår et strøk. Vindu i 2. etasje på sørveggen er ferdig restaurert og malt, det blir innsatt våren 2019. Vindu på sørveggen i 1. etasje er også under restaurering. Teknisk statusrapport av låna, utvendig og innvendig (av Birgitta Odén) er under oppdatering og blir lagt ut på hjemmesidene i løpet av våren. Utarbeidet tiltaksplan for vedlikeholdsarbeid av låna for perioden 2018-2020 følges. Arbeidet er ment å utføres med egne midler av foreningens medlemmer på dugnad. Ytre vedlikehold av låna har i lengre tid vært nedprioritert dugnadsarbeid og det er en del vedlikehold som må tas tak i. Det er ønskelig at flere melder seg til arbeidet. Arbeidsgruppa for låna består foreløpig av: Svein Bjerken, Tore Rosshaug, Johan Tangen, Stein Borgersen, Svein Skibnes og Birgitta Odén Tekst: Birgitta Odén Se dugnadsplan her: Se statustabell her: Se tilstandsrapporten til Bente Egeland her Se rapport fra tømrer her Noen glimt fra feiringen av Klemetsaune kolonihages
|
|
Svein Bjerken har hatt dugnad helt for seg selv og snekret tre flotte nye bord til uteplassen på tunet. Uteplassen ble utvidet under vårdugnaden og på santhansaften får vi sjekke hvor mange som får plass på en gang.
|
|
En milepæl for kolonihagen
Søndag 26. juni 2016 kl. 13.00 ble vårt nye sanitærhus høytidelig åpnet.
Dette er det mest betydningsfulle som har skjedd i hagen vår siden gründerne opparbeidet området på slutten av 80-tallet. Leder Morten Brekkevold åpnet begivenheten med å takke for innsatsen, først og fremst kjernegruppen som har bestått av Svein Skibnes, Kjell Kristiansen, Stein Borgersen, Johan Tangen, Tore Rosshaug og Svein Bjerken. Vi vet vel ikke hvor heldige vi er som har slike kapasiteter i egne rekker, som kan planlegge og bygge en slik bygning.
- Med dette kjempeløftet har dere gjort unna dugnadsplikten deres inn i evigheten, mente lederen.
Han takket også de som har vært med på innspurten og Arne, Kari, Målfrid og Hermod ble nevnt spesielt. Deretter fikk Svein Skibnes ordet. Han fortalte om oppdraget, innholdet og arbeidet. Svein har stått for den utsøkte utformingen og berømmet sine arbeidskolleger som ikke klaget en eneste gang på det runde huset som tok tre ganger så lang tid å bygge som et firkantet hus ville ha tatt.
Så fikk Emilie Brekkevold æren av å klippe snoren og forsamlingen stimlet inn på do. Bygget består av to toalett og to dusjer og innredningen og fargesettingen er utrolig stilig.
Tekst og foto: BEJ
Dette er det mest betydningsfulle som har skjedd i hagen vår siden gründerne opparbeidet området på slutten av 80-tallet. Leder Morten Brekkevold åpnet begivenheten med å takke for innsatsen, først og fremst kjernegruppen som har bestått av Svein Skibnes, Kjell Kristiansen, Stein Borgersen, Johan Tangen, Tore Rosshaug og Svein Bjerken. Vi vet vel ikke hvor heldige vi er som har slike kapasiteter i egne rekker, som kan planlegge og bygge en slik bygning.
- Med dette kjempeløftet har dere gjort unna dugnadsplikten deres inn i evigheten, mente lederen.
Han takket også de som har vært med på innspurten og Arne, Kari, Målfrid og Hermod ble nevnt spesielt. Deretter fikk Svein Skibnes ordet. Han fortalte om oppdraget, innholdet og arbeidet. Svein har stått for den utsøkte utformingen og berømmet sine arbeidskolleger som ikke klaget en eneste gang på det runde huset som tok tre ganger så lang tid å bygge som et firkantet hus ville ha tatt.
Så fikk Emilie Brekkevold æren av å klippe snoren og forsamlingen stimlet inn på do. Bygget består av to toalett og to dusjer og innredningen og fargesettingen er utrolig stilig.
Tekst og foto: BEJ
Besøk av Hagelaget Ørland
|
Lørdag 25. juni fikk vi besøk fra Fosen. 30 ørlendinger pluss en sjåfør kom forsiktig opp brattbakken i en kjempesvær buss. De strømmet inn i låna, sulten og kaffetørst og Birgitta og Britte fikk plassert dem i begge stuene. Det ble fullt, men alle fikk kaffe til sine medbrakte snitter. Britte fortalte litt om gården og kolonihagen. Etterhvert ble det vandring rundt i kolonihagen og de tittet innom en ti-tolv parseller. "Nei men sjå der, og sjå der, da" summet det fra imponerte hageentusiaster. De forlot oss lenge etter skjema og ga uttrykk for at de gjerne skulle ha vært enda lengre. Som takk for at de fikk komme etterlot de en konvolutt med 500 kr. Vi takker for gaven.
|
Hagevandring
Her er en liten smakebit fra vår åpne hagevandring søndag 6. september 2015. Litt surt vær, men mye fint å se både for kolonister og besøkende. Foto: Britt Eirin Johansen