Klemetsaune kolonihage er den nordligste og yngste kolonihagen i Norge som er medlem av Norsk Kolonihageforbund. De første hyttene ble bygget i 1988. Kolonihagen er en arvtaker etter Lerkendal Hagekoloni som ble anlagt så tidlig som høsten 1918, men som ble ekspropriert og overtatt av NTH i 1959. I 30 år var Trondheim uten kolonihage. Men etter iherdig og mangeårig innsats av kolonihagens veteraner ligger nå 44 hytter pent dandert rundt Bymarkas eldste gårdsbruk langs veien mot Flakk. 

Låna på Klemetsaunet
​restaureres
I løpet av sesongen 2018 fikk låna på Klemetsaune en skikkelig ansiktsløfting og etterlengtet reparasjoner av særlig  grunnmur og nedre del av yttervegg på lånas nord og vestside.


SeEtter innvilget søknad til Trondheim kommune på kr. 307.000,- er det utført utbedringsarbeider på østre delen av låna: østre gavlvegg, østre del av nordveggen, østre del av sørveggen samt omlegging av trapp. Tømrerarbeidene er utført av firmaet Syllstokken ved Lars Asdøl (se egen rapport fra tømrer på hjemmesidene). Murerarbeidene er utført av firmaet Bakken og Magnussen, ansvarlig Geir Magnussen. Arbeidene ble sluttført høsten 2018. Arbeidene er fullfinansiert med kommunens bevilgning. Tilleggsarbeider for tømrer, kr. 12.000, er finansiert fra Kolonihageforeningens midler. Under arbeidets gang har det vært diverse befaringer med byantikvar, faglig representant fra kommunen, fagansvarlige for restaureringen og Birgitta Odén. Se tilstandsrapport, utarbeidet av Bente Egeland (kommunens faglige representant).
 
Forut for restaureringsarbeidet, ble kjelleren rydda på dugnad. Under høstdugnaden ble det på grunn av lekkasjer også lagt presenning over taket på tilbygget mot vest. Takrennene på hele låna er også renset på dugnad og bjørketreet mot sør er noe beskåret.
Det er også på dugnad igangsatt restaurering av vinduer på låna. Tre av vinduene på sørveggen 1. etasje er malt opp, det gjenstår et strøk. Vindu i 2. etasje på sørveggen er ferdig restaurert og malt, det blir innsatt våren 2019. Vindu på sørveggen i 1. etasje er også under restaurering.
 
Teknisk statusrapport av låna, utvendig og innvendig (av Birgitta Odén) er under oppdatering og blir lagt ut på hjemmesidene i løpet av våren. Utarbeidet tiltaksplan for vedlikeholdsarbeid av låna for perioden 2018-2020 følges. Arbeidet er ment å utføres med egne midler av foreningens medlemmer på dugnad. Ytre vedlikehold av låna har i lengre tid vært nedprioritert dugnadsarbeid og det er en del vedlikehold som må tas tak i. Det er ønskelig at flere melder seg til arbeidet.  
 
Arbeidsgruppa for låna består foreløpig av:
Svein Bjerken, Tore Rosshaug, Johan Tangen, Stein Borgersen, Svein Skibnes og Birgitta Odén
 
Tekst: Birgitta Odén

Se dugnadsplan her:

Se statustabell her:
 
Se tilstandsrapporten til Bente Egeland her

Se rapport fra tømrer her

Noen glimt fra feiringen av Klemetsaune kolonihages
​30-årsjubileumsfest

Picture
En skikkelig jubileumskake måtte vi jo ha. Bakt av Rosenborg bakeri - designet av oss selv.
Rundt 50 kolonister og inviterte gjester feiret 7. april 2018 at Norges nordligste kolonihage fylte 30 år. Festkomiteen hadde, etter flere befaringer rundt omkring i byen, landet på ærverdige Hornemannsgårdens festsal midt på Torvet som egnet sted for partyet. Hornemannsgården drives av Pensjonistenes fellesforbund men kan selvsagt leies av alle. Imidlertid fikk vi spesialpris da vi hevdet at vi hadde et perfekt innslag av pensjonister i vår medlemsmasse.

Etter en sprudlende velkomstdrikk ble vi ønsket velkommen til et vårpyntet taffel av avtroppende KKH-leder Morten Brekkevold. Etter en liten minglerunde, kunne vi se en bildeserie på storskjerm satt sammen av Målfrid Trøan. Her var dokumentasjon av medlemmenes ufattelige innsats de første årene, noen milepæler og sosiale treff underveis og grønne glimt fra hagene fram til i dag. Toastmaster Arne Tveit ledet oss gjennom måltidet som besto av gravet laks fra Frøya med rugbrødchips og sennepssaus, videre en lammegryte og tilslutt en grønn ​og søt avslutning. Rolf Walstad holdt en fornøyelig festtale, der poenget var hvordan vi i alle år har vært vel så opptatt med naboens gjøremål, som våre egne: "Æ har itj nå med det, men ..."  

​Kommunen var selvsagt invitert og varaordfører Ola Lund Renolen - med ordførerkjede – hilste fra grunneieren med en frodig tomatplante. Og Anne-Mari Borgersen takket behørig for maten. Kveldens morsomste innsalg var muligens et spesialskrevet kolonihagekåseri av Marianne Meløy, som kom i fullt firsprang rett fra scenen på teatret borti gata og til oss.
Så ble det kaffe og det var varaordfører Renolen som fikk æren av å ta det første stykket av den fantastiske jubileumskaka.
Vårt svært så kompetente husband med Svein Bjerken, Johan Tangen, Stein Borgersen og Øyvind Svaleng bidro med passende musikk og fikk danserne utpå gulvet.
Og så stengte baren klokka halv to!


Tekst: Ellen Ingunn Andersen og Britt Eirin Johansen
Foto: Målfrid Trøan, Johanne Brekkevold og Ellen Ingunn Andersen

Vellykka geitehold i Klemetsaune kolonihage ​

Picture
BESTEVENNER: Idun Gunnes Hermstad har ropt Mango hver gang hun har kommet til kolonihagen i sommer. Det lille koppkjeet fikk navnet Mango på grunn av fargen. - Idun har bedt om å få dra til Mango når vi har henta i barnehagen og når hun har stått opp om morgenen, sier mamma Marit Gunnes. Mango har vært veldig kontaktsøkende og har sneket seg under gjerdet for å komme på besøk på parsellen. Også ungdommene i huset har blitt med noen turer ekstra for å hilse på geitene, forteller hun.
I sommer har Klemetsaune kolonihage leid seg
​åtte killinger og tre geiter.
​
- Enten elsker man dem, eller så hater man dem, sa Hermod Sæther, kanskje den eneste av kolonistene med erfaring fra geitehold. Diskusjonen på årsmøtet i mars, da vi skulle stemme over om vi torde ta til oss geiter var ikke gjort i en håndvending. Enkelte var svært bekymret for raserte hager. Andre var engstelige for at det ble mye bjeffing fra kolonihagehundene. Prosjektet «kolonihagegeiter» er nå over. Frister det til gjentakelse?

Utleiegeiter med GPS                                                                                                     
Det var Frank Forsell som reiste forslaget om landskapspleie med geiter i kolonihagen fordi det går med ganske mange dugnadstimer for å holde gras- og småskogveksten nede i fellesområdene som ikke klippes med plentraktor. Dersom generalforsamlingen sa ja, kunne vi velge mellom å gjerde inn på tradisjonelt vis de områdene vi ville ha beitet ned, eller bruke GPS-teknologi for å holde dyrene på plass innenfor et bestemt område. Etter et par avstemningsrunder var det klart for geiter på Klemetsaune. Vi sa ja til både GPS og  fem uker med geiter.
​
Først på juni dukket geitebonden Anders Strand fra Rye på Byneset opp med ei vogn full av geiter, tre mødre med til sammen åtte kje. Frank hadde påtatt seg å gjete flokken de første dagene, til vi så at den holdt seg på plass og trivdes hos oss. I starten var Anders innom både morgen og kveld for å se til geitene samt gi melk på flaske til det minste og eneste ferskenfargede kjeet- født sist og knøttliten i en søskenflokk på fire! Ganske uvanlig også i geiteverdenen.

Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.
​
Over all forventning                
Det ble ekstra spennende med det supersosiale koppkjeet som neglisjerte alle grenser og fulgte etter folk som passerte geiteområdet.
- De voksne geitene med GPS-halsbånd har holdt seg der de skulle, men kjeene med den minste i spissen har nok hatt sine utflukter utenfor GPS-området. Jeg har likevel ikke hørt noe negativt fra noen i den anledning, og jeg synes geiteoppholdet her på Klemetsaune har gått over all forventning, sier Frank.
- Koppkjeet har jo ført til mange kosestunder for både barn og voksne, og jeg er veldig fornøyd med at store deler av området der geitene har beitet er blitt så fint, fortsetter Frank, som ønsker seg  et nytt geitebesøk med færre dyr på tidlighøsten for å holde tilveksten tilbake.

- Ja, dette har virkelig vært et kjempevellykket prøveprosjekt! Kolonihagens styreleder, Maria Barrio har hele styret i ryggen når hun skryter av både geiter og initiativtaker Frank. Klager?
- Nei, absolutt ingen negative reaksjoner som har nådd styret i hvert fall, sier hun.
- Og selv om et nytt besøk av geiter på sensommeren hadde vært både nyttig og hyggelig, vil styret overlate til neste vårs generalforsamling å bestemme om vi på nytt skal ha geiter her. Etter styrets oppsummering av årets geiteprosjekt forventer jeg at vi har geiter i kolonihagen også neste år, sier Barrio.
​ 
Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.
Picture
GEITENES OMRÅDE: Fellesområdene på Klemetsaune gror raskt igjen. Innenfor den røde streken drev geitene årets landsskapspleie. Leieprisen for geitene i fem uker var rundt 5000 kroner.
Fornøyd geitebonde  
De elleve geitene som har hatt tilhold på Klemetsaune noen uker i sommer er en liten flokk i bonde Anders Strand sin målestokk. Til sammen har han 80 geiter med stort og smått, mange av dem på beite i Bymarka i forbindelse med at Trondheim kommunen har et prosjekt om skjødsel av kulturlandskap.
- Geiter er effektive beitere og enklere enn sau å holde innenfor et bestemt område med GPS-halsbåndet, eller «lydgjerdet». Jeg har vært med å prøve ut for mørebedriften som har utviklet «Nofence»-teknologien, sier Anders. - Å plassere geiter i en kolonihage er jo nesten som å sende barn inn i en gratis godteributikk, men det har gått overraskende bra! Det første døgnet innenfor et GPS-område som er plotta inn i halsbåndet til de voksne geitene er alltid litt utfordrende. Det tar litt tid for geitene å finne ut hvor grensene «går», og faktisk er det mer utfordrende for geiter som må forholde seg til et lite område enn et stort som i Bymarka, forteller Anders, som skryter av Franks hjelpsomme nærvær på Klemetsaune. - Han skal også ha stor takk for mating og stell av koppkjeet som ble med på lasset store deler av tida, sier geiteeieren. Utleie av geiter til landskapsrydding har blitt en fin tilleggsnæring for den unge deltidsbonden som produserer både kjøtt, skinn og ull av den flotta kashmirgeita. Og han tilbyr gjerne sine geiter igjen, gjerne på et større område på Klemetsaune og kanskje i samarbeid med områdets eier, Trondheim kommune neste år? 
 
Uansett er det bare å slå fast følgende: Ingen geiteinnbrudd i noens hager. Ingen ulykker eller skader bortsett fra et lettere kjeangrep på hund. Og ingen negative reaksjoner på at kolonihagen ikke bare har holdt seg med geiter, men også en lun, varm husdyrlukt og litt breking noen sommeruker i 2018. Nedbeitinga vi har fått har kanskje også redusert antallet flått. Fordi?  Flåtten har ikke noe sted å leve der buskas og kratt holdes nede.

Tekst: Ellen Ingunn Andersen og Britt Eirin Johansen
​Foto: Frank Forsell, Ranfrid Forsell, Ellen Ingunn Andersen, Vibeke Dale, Målfrid Trøan, Anne Mari Borgersen,
Marit Gunnes og Tove Strand

Klikk på bildene for å se dem større og lese bildetekster.  

​En «vann»vittig hagevandring

Her er en liten mimring fra fjoråret. Søndag 30. august arrangerte styret Åpen hage. Det ble sesongens våteste dag. Det bokstavelig talt bøttet ned, men sju – åtte tapre kolonister dro sydvesten nedover ørene og vandret i vei. Mye morsomt dukket opp bak porter og busker. Bilder av Ellen Ingunn og Britte.

Æres den som æres bør

Svein Bjerken har hatt dugnad helt for seg selv og snekret tre flotte nye bord til uteplassen på tunet. Uteplassen ble utvidet under vårdugnaden og på santhansaften får vi sjekke hvor mange som får plass på en gang.

En milepæl for kolonihagen

Picture
Søndag 26. juni 2016 kl. 13.00 ble vårt nye sanitærhus høytidelig åpnet. 
Dette er det mest betydningsfulle som har skjedd i hagen vår siden gründerne opparbeidet området på slutten av 80-tallet. Leder Morten Brekkevold åpnet begivenheten med å takke for innsatsen, først og fremst kjernegruppen som har bestått av Svein Skibnes, Kjell Kristiansen, Stein Borgersen, Johan Tangen, Tore Rosshaug og Svein Bjerken. ​Vi vet vel ikke hvor heldige vi er som har slike kapasiteter i egne rekker, som kan planlegge og bygge en slik bygning.
- Med dette kjempeløftet har dere gjort unna dugnadsplikten deres inn i evigheten, mente lederen.
Han takket også de som har vært med på innspurten og Arne, Kari, Målfrid og Hermod ble nevnt spesielt. Deretter fikk Svein Skibnes ordet. Han fortalte om oppdraget, innholdet og arbeidet. Svein har stått for den utsøkte utformingen og berømmet sine arbeidskolleger som ikke klaget en eneste gang på det runde huset som tok tre ganger så lang tid å bygge som et firkantet hus ville ha tatt.
Så fikk Emilie Brekkevold æren av å klippe snoren og forsamlingen stimlet inn på do. Bygget består av to toalett og to dusjer og innredningen og fargesettingen er utrolig stilig.
Tekst og foto: BEJ

Besøk av Hagelaget Ørland

Lørdag 25. juni fikk vi besøk fra Fosen. 30 ørlendinger pluss en sjåfør kom forsiktig opp brattbakken i en kjempesvær buss. De strømmet inn i låna, sulten og kaffetørst og Birgitta og Britte fikk plassert dem i begge stuene. Det ble fullt, men alle fikk kaffe til sine medbrakte snitter. Britte fortalte litt om gården og kolonihagen. Etterhvert ble det vandring rundt i kolonihagen og de tittet innom en ti-tolv parseller. "Nei men sjå der, og sjå der, da" summet det fra imponerte hageentusiaster. De forlot oss lenge etter skjema og ga uttrykk for at de gjerne skulle ha vært enda lengre. Som takk for at de fikk komme etterlot de en konvolutt med 500 kr. Vi takker for gaven.

Hagevandring

Her er en liten smakebit fra vår åpne hagevandring søndag 6. september 2015. Litt surt vær, men mye fint å se både for kolonister og besøkende. Foto: Britt Eirin Johansen

Vårdugnad:
Lørdag 27. april 2019
​kl. 11.00 - 15.00

​Veien er åpen fra fredag 12. april



​





Spørsmål/svar

Inntaksregler

Kolonistpraten

Historie