Av Ellen Ingunn Andersen

Under rydding både i låna og egen hytte fant jeg flere utgaver av «Kolonihagen», det gamle medlemsbladet som kolonistene i Norge fikk i posten noen ganger i året. Kasteprosjektet ble kraftig forsinka for i bladets foreningsspalte fant jeg mye artig om Klemetsaune kolonihagens tilblivelse. Det fikk jeg lyst til å dele. Klemetsaune-sakene fra «Foreningsspalten» er også scanna slik at du kan lese dem slik de sto.

I innlegg, korte intervju og små reportasjer fra 1980-åra får leseren innblikk i "kampen" for å få til en kolonihage på Klemetsaune. I 1983 hadde daværende styre i Trondheim kolonihageforening godt håp om at kommunens godkjenning var rett om hjørnet og at spader kunne stikkes i jorda. Fra Arbeider-Avisa sakset Foreningsspalten et intervju med styremedlem Trygve Østraat som også spørres om hva en kolonihage egentlig er. Kolonist og entusiast Willy Lunde får i et innlegg godt ut i 1984 utløp for frustrasjon over at de ulike etatene i Trondheim kommune både sier ja og nei til hyttebygging. Påfølgende nummer samme år videreformidler mer av den samme frustrasjonen - også over at en kommunal etat ikke synes kolonihagen på Klemetsaune skal være synlig fra fjorden! 

I nummer 1 1985 får vi ytterligere innblikk i den kommunale saksgangen som nærmest er å forstå som et internt oppgjør mellom ulike instanser inntil formannskapet bestemmer at Klemetsaune gård skal brukes til kolonihageformål. Artig lesing! Årets siste, et dobbeltnummer, vier en hel side til det glade budskap om at Trondheim etablerer kolonihage på Klemetsaune. I beskrivelsen av det som kalles disposisjonsplan for kolonihager kan vi blant annet lese om «Avtreder: Det monteres avtrede av "muldo-typen" i tilknytning til kolonihagehytta på hver parsell». Sånn ble det jo ikke. Men optimismen og håp om snarlige spadestikk får et oppsving, og i nummer 1 1986 er det tydelig at kolonistene på Klemetsaune har fått ny tro på prosjektet. Her får vi dessuten vite at 30 medlemmer hadde besøkt kolonihagen i Østersund. Busstur som også inkluderte grensehande!

Men ikke alt er på plass. I "Kolonihagen" nummer 4 1987 leser vi om storbesøk på Klemetsaune. Samferdselsdepartement, veisjef, Fylkesmann og andre befarer området for å avgjøre om det kan omreguleres fra jordbruksformål til kolonihagedrift.  Noe veitrøbbel nevnes også. Willy Lunde refererer i nummer 3 1988 fra årsmøtet i Trondheim kolonihageforening, da det første styret i Klemetsaune kolonihageforening ble valgt med Kjell Vårvik som leder. Datoen er 6.april 1988 og det er dette som regnes å være stiftelsesdatoen vår. På møtet ble mangeårig leder i Trondheimsforeningen, Hanna Bremer, takket av med forbundets fortjenestemerke. Det fikk også lengesittende kasserer Sigurd Klett som er den som på slutten av 1970-tallet dro i gang arbeidet for å få reetablert en kolonihage i Trondheim. (Den siste hytta i Lerkendal kolonihage ble revet i 1959). Vi får vite at ikke riktig alt er på plass for kolonihagedrift på Klemetsaune. Men det jobbes på! I et dobbeltnummer høsten dette året lager Willy Lunde en reportasje om den store dugnadsdagen da det 130 m2 store taket på låna rives og legges på nytt på en og samme dag av 36 kolonister og streng bas. 

I dobbeltnummer 3-4 1989 kan vi rett og slett lese følgende: "På Klemetsaune skjer det store forandringer fra dag til dag. Ja, det er nesten slik at vi parselleiere ikke kjenner oss igjen fra gårdagen". Vi leser også om en todagers fest med barneteater, sodd og allsang der Fresesarmeen ledet an. ​

Du kan laste ned PDF med kopier fra «Kolonihagen» årene 1983-1989 her.