Kompost

BOKASHI

Wilma van de Veen - juni 2020

Ved å kompostere hage- og matavfall hjelper du naturens kretsløp. Du bidrar til mindre søppel og du kan bli selvforsynt med god jord og gjødsel. Som kolonihage ønsker vi selvsagt at våre medlemmer i størst mulig grad komposterer hage- og matavfall og her vil vi gi en enkel innføring. Det finnes mye informasjon på nettet (se også Youtube), i bøker og ikke minst blant dine medkolonister, bruk dem! Og husk, ingen er mester ved første forsøk.

Denne innføringen handler om kompostering du kan gjøre i din egen hage/på ditt eget kjøkken, men det er mulighet for felles kompostering på Klemetsaunet også. Felleskompostplassen ligger øverst på den store plenen. Det står informasjonstavler som forklarer hva som skal legges hvor.

Det finnes flere måter å kompostere på og valg av komposteringsmåte har noe å si for hva du putter opp i og hvordan du pleier din kompost.

For å vite mere om hva Mattilsynet sier om hva du kan/ikke kan ha i din kompost, henvises det til https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/gjodsel_jord_og_dyrkingsmedier/

Den eldste og mest kjente komposteringsmåte er KALDKOMPOST, av senere dato er VARMKOMPOST og av enda nyere dato for mange, er det som kalles BOKASHI. Også MEITEMARKKOMPOST er en mulighet og kompostering i SVARTSEKKER.
"HUGELBED” er en annen interessant metode å lage jord på, ved å kopiere en naturlig komposteringsprosess. Denne metode tas ikke opp her, men det oppfordres til videre utforskning!
Nå noe om de nevnte prosesser:

Kaldkompost

Kaldkompost er i sin enkleste form organisk materiale som blir omdannet til jord over tid. Det er dette som i grunn gjøres av naturen selv, se bare hva som skjer på skogens bunn. I hagen jobber vi målrettet med kaldkomposten, i den hensikt å framskynde prosessen. Likevel tar denne typen kompost tid, i praksis flere sesonger. Om vinteren, når temperaturen synker, stopper prosessen opp for så å komme i gang igjen om våren.
Ved en kaldkompost er det viktig å ha en god blanding av tørt og vått i komposten. Blir komposten for vått, begynner den å råtne og lukt oppstår. Blir det for tørt, stopper prosessen opp. I det tilfelle kan du vanne litt for å få prosessen i gang igjen. Blir den for vått kan du blande opp i tørre materialer som sagflis, tørt løv eller småkvist. Større kvister tar lengre tid å komposteres enn mindre deler. En kompostkvern kan derfor være en nyttig investering. Vend komposten noen ganger i løpet av sesongen. For alle komposteringsmetoder gjelder at det går fortere med mindre biter.

Kaldkompost ligger åpen og en skal ikke kompostere matavfall som tiltrekker dyr, for matavfall er den derfor mindre egnet. Vanlige ingredienser er ugress, plenklipp og annet grønt avfall samt frukt og grønnsaksrester fra kjøkkenet og grovere, tørrere materiale som halm og tørre planterester. Kjøkkenavfall må blandes godt inn, ikke legges i en klump. Ikke ha opp i kjøtt- og fiskerester. Kanskje unødvendig å si, men hunde- eller katteekskrementer, brukt kattesand, engangsbleier, aske av kull og koks, plast, syntetiske materialer o.m. er heller ikke en god ide!
Rotugress og plantemateriale med sykdom skal ikke opp i kaldkomposten. Se under avsnitt ”Kompostering i svartsekker”

Etter 6-12 måneder, eller tidligere om bingen er full, skal du slutte å fylle opp. La massen kompostere ferdig og begynn på en ny binge. Den ferdige bingen kan gjerne stå ett eller to år til. Du kan sjekke prosessen og fjerne kompost som har dannet seg i de nederste lagene. Legg ukompostert material tilbake i bingen. Juster blandingen hvis den er for våt eller tørst.
Det ferdige produktet er et rikt, mørkt, jordlignende materiale som har en jordaktig, behagelig lukt.

Kompostbinge:
I stedet for på en åpen haug for å samle komposten, er det lurt å bruke en kompostbinge:

Størrelsen er avhengig av behov og hvor mye materiale du tilfører i løpet av en sesong.
Du kan kjøpe binger til kaldkompost eller lage selv:

Stikkord: Solide sider, åpen bunn, romslig toppåpning for å kunne fylle lett, et regntett lokk eller dekke som ikke blåser bort. En side som kan tas av for å kunne komme til komposten. Minimumvolum på 300 liter eller 75 x 75 x 100 cm. Det finnes mange beskrivelser om hvordan å lage en binge selv, en av den er https://www.byggmakker.no/artikler/guider/kompostbinge-til-hagen/
Bingen kan ligge i sol eller skygge, men bør ligge på bar jord eller gress med litt helling, ikke på en hard overflate.

Varmkompost

Varmkompost foregår i et system som har isolasjon og ventilasjon. Også her kan man kjøpe eller lage selv, snakk gjerne med dine medkolonister og hør deres erfaringer. Ved å ”mate” komposten regelmessig, setter man i gang en nedbrytingsprosess som kan opprettholdes hele året. Fordi vi i kolonihagen som regel ikke mater komposten om vinteren, vil også denne prosessen stoppe opp i den kalde årstiden. Ved å begynne å mate, og vende, komposten om våren, vil prosessen starte opp igjen og alt i alt tar en varmkompost adskillig mindre tid enn kaldkompost fra start til sluttprodukt. Ideelt sett mater du varmkomposten jevnt og trøtt. Du kan godt la den stå umatet over tid, men må regne med at prosessen da stopper og at omdanningsprosessen i sin helhet tar lengre tid. Jevn varme i komposten sikrer også at ugressfrø og sykdomskilder drepes. Du kan godt legge både fisk og kjøtt i varmkomposten og et lass med rekeskall vil virkelig få fart på prosessen. Peanøttskal, store fruktkjerner (avokado, mango, fersken) tar laaang tid og du vil som regel finner dem lenge etterpå i jorda. Men også der vil de avgi næringsstoffer, så dette er et valg du kan ta.
Matavfall passer altså bedre i en varmkompost enn i en kaldkompost, men også her er det viktig at komposten ikke er for vått eller for tørr. Er den for vått kan det bli lukt og fluer. En god varmkompost avgir ingen, eller i hvert fall svært lite lukt. Er bingen ikke tett nok (obs ventilasjon), kan det komme skadedyr som rotter og mus. Varmkompost tømmes når den er full. Kanskje den har fått stå gjennom vinteren og gir deg en fin start på sesongen? Tøm komposten og ta bort biter som ikke er helt brutt ned. De kan legges i en ny kompost. Etter tømming må komposten ettermodnes, noe som kan ta et par måneder (hvis ikke du har brukt vinteren til det). Når komposten kjennes ut slik som jorden du kjøper i sekk, og ikke for fuktig, er den ferdig.

Bokashi er et system for kjøkkenkompostering som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel i løpet av kort tid (4-6 uker) ved hjelp av mikroorganismer.

”Bokashistrø” er et tretrinnssystem, hvorav de første to trinnene kan gjøres hjemme i leiligheten om man vil. Man samler matavfall i en lufttett beholder (spesialkjøpte bøtter eller vanlige bøtter med lokk) og legger på Bokashistrø, 2 ss per liter matavfall. Når beholderen er full, settes den til side og du lar den stå i plussgrader (to uker eller mer). Det MÅ ikke stå i plussgrader, men da skjer det ingen ting. Du kan godt la den stå til våren og varmere temperaturer. Etter to uker i plussgrader er matavfallet fermentert og kan blandes med jord. Derfra tar det ca. fire uker før matavfallet er blitt til jord, igjen: hvis plussgrader. Denne fasen kan foregå direkte i din hage, bare legg det ferdig fermenterte matavfallet under den jorda du vil dyrke i. Pass på at ikke dyr (din hund?) kan komme til og grave i jorda da. Alternativ kan du legge det eller i en åpen beholder, godt blandet med og til slutt dekket av jord, en såkalt ”jordfabrikk”. Ha på et dekke, så ikke dyr kan komme til, men sørg for luft. En god kilde til informasjon om Bokashi er www.bokashi.no, eller dine medkolonister.
Bokashikompostering er ikke luktfri, men riktig gjort er det kun litt syrlig lukt som kommer fri når man åpner den lufttette beholder og den forsvinner igjen når man lukker den. Den tredje fase, blandet og toppet med jord, er luktfri. Overgangen fra fase 2 til 3 (å tømme den ferdigfermenterte Boashibøtta og blande innholdet med jord) er den mest grisete delen av jobben. Bokashikomposten tåler godt å fylles på i rykk og napp og du kan med god samvittighet reise bort.

Grøftekompostering

Du behøver ikke engang å ta omveien via Bokashi eller varmkompost. Du kan begrave kjøkken- og grønnsaksavfall i en grøft eller et hull i flere omganger, dekke med jord for hver gang og dyrke erter, bønner, squash eller gresskar på toppen. Bør påbegynnes på høsten før, slik at det er klart for planting på tidlig sommeren.

Meitemarkkompost

I meitemarkkompost er det meitemarken som gjør komposteringsjobben, det blir god ventilasjon og du slipper også her luktproblemer.
For å lage meitemarkkompost trengs det to kasser som passer oppi hverandre. Den ytre kasse bør være ugjennomsiktig, så meitemarken kan ha det mørkt. Lag dreneringshull i bunnen og luftehull i toppen av den indre kasse, før du setter den ned i den ytre kasse.
Dekk bunnen med noe karbonholdig materiale som kan trekke til seg fukt (for eksempel avispapir), før du legger opp i matavfall. Det meste av matavfall kan brukes, men helst ikke sitrusfrukt. Kjøtt og fisk er også mindre populær. Del matavfallet i mindre biter og bland alt sammen. Sett på lokket! Meitemarken får gjøre jobben med å omdanne matavfall til kompostjord.

Kompostering i svartsekker

Rot ugress og plantemateriale med sykdom puttes i en svart plastsekk og blandes med litt plenklipp eller annet grønt materiale. Eller kompostaktivator. Lag huller i sekken for lufttilgang. Når sekken er full, knyttes den igjen og settes vekk til kompostering. Det vil bli varmeutvikling i sekken som dreper det meste av ugressfrø og sykdom. Klomprot og hvitråte bør unngås, men tørråte og gråskimmel drepes i komposteringsprosessen. Uten kompostaktivator kan det bli litt lukt til å begynne med, ta det med i vurderingen av hvor du setter sekken(e). Etter et års tid kan det blandes inn i annen kompost og nedbrytes videre.

Jordforbedring med løvmuld

Løvmuld, som er et utmerket jordforbedringsmiddel, lager vi enkelt selv ved å samle opp høstløv og legge det i en haug eller en beholder slik at det ikke blåser bort i løpet av vinteren. Alle typer løvfellende trær og busker kan brukes, men ikke eviggrønne planter som rododendron og buksbom. Noe løv bruker lengre tid på å gå i oppløsning, men alt omdannes til slutt. Løvet må være vått når det legges i beholderen, om du kjører over det med gressklipperen og kutter det opp omdannes det lettere. Mindre mengder kan stappes i plastsekker som det stikkes hull i med en gaffel, se kompostering med svartsekker. Omdanningen tar litt tid, alt fra 9 måneder til to år avhengig av plantesort og bruk.
Løvmuld har lav næringsverdi, men er bra som jordforbedring. Ett år gammel løvmuld som ikke er helt omdannet brukes som fuktighetsbevarende jorddekke og som vinterdekke på bar jord. Løv kan også brukes som vinterdekke (granbar kan legges over slik at det ikke blåser bort) og rakes bort om våren og legges i haug for omdanning. Løvmuld blandet med valurt sies å gi veldig bra pottejord. Det vokser en god del valurt på Klemetsaunet, også fritt.

Noen av kildene:
Damms store grønne hagebok: Alt om økologisk hagebruk. 2003.
https://www.felleskjopet.no/alle-artikler/alle-artikler-hjem-og-fritid/artikler-om-hage/lag-egen-kompost/
www.naturfag.no
www.bokashi.no
https://sites.google.com/site/tipsombrunskogsnegler/home/diverse-gode-tips/kompostering-i-sorte-plastsekker
Egne erfaringer.
Se også Hugelkultur