Kampen mot slirekne
De grønne feltene på kartet viser hvor det er påvist slirekne hos oss.
2023:
Kampen mot slirekne er langt fra over og styret ber alle å sette seg inn i utfordringene med disse inntrengere! Også 2023 vil det måtte slås mot slirekne.
Men dette er rapporten etter siste sommer:
07.09.22:
Vi har hatt en god sesong ift å kjempe mot slirekne i kolonihagen, og vi har vel vært heldig dette året med at Hogst AS har sprøytet i flere omganger med godt resultat.
Vi får satse på like bra resultat (eller bedre) neste år. Noen områder har vi jo kontroll på. Vi begynner vel med sjekkerunder og rapporter våren 2023.
Målfrid Trøan
Vår 2019
En viktig dugnadsjobb er kampen mot fremmedarten slirekne (uttales slire-kne) som sprer seg voldsomt i norsk natur.
På vårdugnaden i 2019 hadde vi besøk av Evelyne (Marie T Gildemyn). Bildet i toppen er hentet fra Artsdatabanken.
Her er Målfrid Trøans notater fra foredraget:
Evelyne jobber på Miljøenheten som naturforvalter III på Avdeling for landbruk og naturforvaltning. En av oppgavene er å passe på at vi har nok grønt i Trondheim kommune. Hun er botaniker og kan mye om ville planter.
Trondheim er en by i vekst og fremmede arter er en trussel som kan fortrenge de stedegne. Artsdatabanken risikovurderer fremmede arter. Det er satt en kunstig grense ved år 1800, arter som har etablert seg etter dette betegnes som fremmede arter. Den menneskelig faktor fører også til endringer i naturen. Fremmede arter utkonkurrerer det som er der fra før.
Eksempel: Mort er ikke en fremmedart i Norge, men lokal.
Svartelisten er borte, kalles nå fremmedartslista 2018 - den finnes på: artsdatabanken.no. Her kan du søke på arten/planten og får opp risikovurdering, informasjon om arten, bilde osv.
I Trondheim finnes park-, hybrid- og kjempeslirekne: samme problem og samme utryddelse. I tillegg er det også fokus på tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, legepestrot, kjempespringfrø og hagelupin. Plantesafta fra tromsøpalme og kjempebjørnekjeks kan gi alvorlig brannskade på huden.
Befaring med Evelyne på Klemetsaune
Vi så på områdene:
- Ved vannhuset
- «Geiteområdet» hvor Tore hentet den tørre kvasten
- Mellom parsellene 16 og 18
- Parkeringsplassen ned mot bekken
- På baksiden av parsell 36
- Veien/gresset foran parsell 42
- Vi stoppet på veien og så ned mot «skillet» mellom 44 og 46.
Ifølge Evelyne er det fire store områder som vi nok trenger hjelp med: Vannhuset, mellom parsellene 16 og 18, parkeringsplassen og bak parsell 36.
Dessuten har vi et problem utenfor parsell 42 – her har det spredd seg utenfor parsellen til veien/gresset. Her var de allerede på vei opp.
Forslag fra Evelyne:
Slirekne kan samles opp i søppelsekker, og kolonihagen organiserer felles bortkjøring til Heggstadmoen.
Utfordringer ved sprøyting:
Det må tas hensyn til vær og vind for å ha kontroll på hva som sprøytes sånn at hageplanter ikke blir rammet.
Det må gjøres av fagpersoner med tilgang til høyere doser med sprøytemiddel.
Må ta hensyn til bekken.
Kampen mot slirekne er langt fra over og styret ber alle å sette seg inn i utfordringene med disse inntrengere! Også 2023 vil det måtte slås mot slirekne.
Men dette er rapporten etter siste sommer:
07.09.22:
Vi har hatt en god sesong ift å kjempe mot slirekne i kolonihagen, og vi har vel vært heldig dette året med at Hogst AS har sprøytet i flere omganger med godt resultat.
Vi får satse på like bra resultat (eller bedre) neste år. Noen områder har vi jo kontroll på. Vi begynner vel med sjekkerunder og rapporter våren 2023.
Målfrid Trøan
Vår 2019
En viktig dugnadsjobb er kampen mot fremmedarten slirekne (uttales slire-kne) som sprer seg voldsomt i norsk natur.
På vårdugnaden i 2019 hadde vi besøk av Evelyne (Marie T Gildemyn). Bildet i toppen er hentet fra Artsdatabanken.
Her er Målfrid Trøans notater fra foredraget:
Evelyne jobber på Miljøenheten som naturforvalter III på Avdeling for landbruk og naturforvaltning. En av oppgavene er å passe på at vi har nok grønt i Trondheim kommune. Hun er botaniker og kan mye om ville planter.
Trondheim er en by i vekst og fremmede arter er en trussel som kan fortrenge de stedegne. Artsdatabanken risikovurderer fremmede arter. Det er satt en kunstig grense ved år 1800, arter som har etablert seg etter dette betegnes som fremmede arter. Den menneskelig faktor fører også til endringer i naturen. Fremmede arter utkonkurrerer det som er der fra før.
Eksempel: Mort er ikke en fremmedart i Norge, men lokal.
Svartelisten er borte, kalles nå fremmedartslista 2018 - den finnes på: artsdatabanken.no. Her kan du søke på arten/planten og får opp risikovurdering, informasjon om arten, bilde osv.
I Trondheim finnes park-, hybrid- og kjempeslirekne: samme problem og samme utryddelse. I tillegg er det også fokus på tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, legepestrot, kjempespringfrø og hagelupin. Plantesafta fra tromsøpalme og kjempebjørnekjeks kan gi alvorlig brannskade på huden.
Befaring med Evelyne på Klemetsaune
Vi så på områdene:
- Ved vannhuset
- «Geiteområdet» hvor Tore hentet den tørre kvasten
- Mellom parsellene 16 og 18
- Parkeringsplassen ned mot bekken
- På baksiden av parsell 36
- Veien/gresset foran parsell 42
- Vi stoppet på veien og så ned mot «skillet» mellom 44 og 46.
Ifølge Evelyne er det fire store områder som vi nok trenger hjelp med: Vannhuset, mellom parsellene 16 og 18, parkeringsplassen og bak parsell 36.
Dessuten har vi et problem utenfor parsell 42 – her har det spredd seg utenfor parsellen til veien/gresset. Her var de allerede på vei opp.
Forslag fra Evelyne:
Slirekne kan samles opp i søppelsekker, og kolonihagen organiserer felles bortkjøring til Heggstadmoen.
Utfordringer ved sprøyting:
Det må tas hensyn til vær og vind for å ha kontroll på hva som sprøytes sånn at hageplanter ikke blir rammet.
Det må gjøres av fagpersoner med tilgang til høyere doser med sprøytemiddel.
Må ta hensyn til bekken.
I mai dukket dette lille røde bladet opp som er sesongen 2020s første slirekne. Bildet til høyre er fra befaringen våren 2019, der Evelyne viser fram en tørr fjorårsstengel som illustrerer godt hvor stort dette ugresset blir. Foto: Målfrid Trøan
|
|