Knallstart for nye kolonister
Tekst og foto: Britt Eirin Johansen, 2012
Tekst og foto: Britt Eirin Johansen, 2012
Marit og Arne har fått nye naboer. De heter Marit og Arne.
En søndag i juni fikk Marit Olsen (53) og Arne Linge Trygstad (51) en telefon om at det var en parsell til salgs på Klemetsaunet. Mandag dro de på visning, utover uka tre-fire turer til, og fredag overtok de hytta etter Vibeke og Øyvind. Og påfølgende søndag vant de likegodt én gevinst hver på kafeen.
- Vi har vært her før og sett på hytter, men da sto vi for langt ned på ventelista, sier Marit. Etter rundt ti år på vent ble det endelig deres tur. Marit og Arne bor i et borettslag på Nardo. For ti år siden begynte de å se seg om etter et fritidssted. Men ikke en vanlig hytte.
- Vi er ikke sånne hyttefolk, smiler Arne.
De hadde hørt om kolonihagen, fant fram, tittet rundt på området og meldte seg inn i kolonihageforeningen.
- Vi håper å bli hagefolk, men vi vet ikke om vi har grønne fingre, sier de beskjedent.
- Men denne plassen er så fin at vi kunne ikke la muligheten gå fra oss. Både hytta og hagen er så velholdt at det er en fryd å være her. Antydninger om de forrige eiernes ferdigheter utløser enda flere superlativer.
- Det er kanskje som å hoppe etter Wirkola, fisker vi. Hva kan dere bidra med i fellesskapet?
- Vi er veldig spente og gler oss til å ta fatt. Og jeg har mye fritid, svarer Arne. Han jobber på Ekofisk i Nordsjøen, som sykepleier. Og er spesielt interessert i ville planter og fugler. Marit, som også har bakgrunn som sykepleier, jobber som studieleder på sykepleierutdanninga på Høgskolen i Sør-Trøndelag.
- Vi har stått på venteliste i ti år, det sier vel sitt, parerer Marit.
På den siste befaringen før kjøp tok de med seg de to voksne sønnene slik at de også skulle se plassen.
- Vi ville at de skulle være med på avgjørelsen, sier Arne. Ikke fordi de skal føle noen forpliktelse, men det kan jo være greit å få en håndsrekning nå og da. De var heldigvis begeistret og støttet beslutningen.
- Har dere noen umiddelbare planer med parsellen, spør vi.
- Nei, her er det jo så fint og opparbeidet. Vi skal bare få noe ned i bedene, kose oss og tenke oss litt om, sier de sindig.
Vi i kolonihagen kan bare si hjertelig velkommen. Vi har garantert plass til ei Marit og en Arne til.
- Du må få med at vi er veldig glade for å ha fått denne sjansen, sier Arne. Og så må vi vel kjøpe en plenklipper.
En søndag i juni fikk Marit Olsen (53) og Arne Linge Trygstad (51) en telefon om at det var en parsell til salgs på Klemetsaunet. Mandag dro de på visning, utover uka tre-fire turer til, og fredag overtok de hytta etter Vibeke og Øyvind. Og påfølgende søndag vant de likegodt én gevinst hver på kafeen.
- Vi har vært her før og sett på hytter, men da sto vi for langt ned på ventelista, sier Marit. Etter rundt ti år på vent ble det endelig deres tur. Marit og Arne bor i et borettslag på Nardo. For ti år siden begynte de å se seg om etter et fritidssted. Men ikke en vanlig hytte.
- Vi er ikke sånne hyttefolk, smiler Arne.
De hadde hørt om kolonihagen, fant fram, tittet rundt på området og meldte seg inn i kolonihageforeningen.
- Vi håper å bli hagefolk, men vi vet ikke om vi har grønne fingre, sier de beskjedent.
- Men denne plassen er så fin at vi kunne ikke la muligheten gå fra oss. Både hytta og hagen er så velholdt at det er en fryd å være her. Antydninger om de forrige eiernes ferdigheter utløser enda flere superlativer.
- Det er kanskje som å hoppe etter Wirkola, fisker vi. Hva kan dere bidra med i fellesskapet?
- Vi er veldig spente og gler oss til å ta fatt. Og jeg har mye fritid, svarer Arne. Han jobber på Ekofisk i Nordsjøen, som sykepleier. Og er spesielt interessert i ville planter og fugler. Marit, som også har bakgrunn som sykepleier, jobber som studieleder på sykepleierutdanninga på Høgskolen i Sør-Trøndelag.
- Vi har stått på venteliste i ti år, det sier vel sitt, parerer Marit.
På den siste befaringen før kjøp tok de med seg de to voksne sønnene slik at de også skulle se plassen.
- Vi ville at de skulle være med på avgjørelsen, sier Arne. Ikke fordi de skal føle noen forpliktelse, men det kan jo være greit å få en håndsrekning nå og da. De var heldigvis begeistret og støttet beslutningen.
- Har dere noen umiddelbare planer med parsellen, spør vi.
- Nei, her er det jo så fint og opparbeidet. Vi skal bare få noe ned i bedene, kose oss og tenke oss litt om, sier de sindig.
Vi i kolonihagen kan bare si hjertelig velkommen. Vi har garantert plass til ei Marit og en Arne til.
- Du må få med at vi er veldig glade for å ha fått denne sjansen, sier Arne. Og så må vi vel kjøpe en plenklipper.