Minny og Robert Johansen på parsell 10

Tekst og foto: Ingeborg Eliassen, 4. august 2012

Vi har hatt et par sommerdager, uten regn og opp mot 20 grader. Uvanlig for sommeren 2012, så langt. Men det er absolutt ikke første gangen i sesongen at Minny og Robert spiser formiddagsmat på terrassen. De byr på kaffe og sjokolade.

​PARSELLENS HISTORIE
Hvor lenge har dere hatt parsellen?
- Vi fikk den 1988 samtidig som kolonihagen blei stifta, sier Robert og fortsetter:
- Huset blei satt opp året etter. Men vi var med på å stifte Trondheim kolonihageforening allerede i 1976. Da var det stor aktivitet med masse medlemsmøter og entusiasme, masse politisk jobbing. Mange av dem som var med trakk seg da vi fikk overta gården. De hadde blitt ti år eldre og syntes vel det så tungt ut å ta fatt på overgrodde marker på en gård der det mangla både vei, vann, avløp og strøm slik det var her i starten. Vi selv hadde hytte i Nordland - langt unna - og hadde skaffet oss hyttetomt på Skatval. Men vi bygde ikke der da vi fikk mulighet her.

Robert forteller: 
- Denne parsellen var bare bringebærkratt. En pussig detalj var at jeg så meg ut denne parsellen, som ligger akkurat passe langt fra parkeringsplassen. Men formannen sa at ”du må være forberedt på at parsellene skal fordeles med loddtrekning”. Ingen andre ville ha denne, og jeg er meget fornøyd med at dette ble vår plass. Alt er økologisk her. Vi hadde problemer med sykdom på epletrær og fikk et tips fra et TV-program. Vi sprøyter neslevann på dem. Det lukter pyton, men vi er kvitt plagene og tror det skyldes neslevannet.

Vi rusler rundt på parsellen. Her er det flittige folk som har vært aktiv fra tidlig vår og hele sommeren. Bak en hekk ligger kompostanlegget. Årets kompost, andreårs-kompost og tredjeårs-kompost som er klar til bruk. Ugresset får ikke være med, Minny har dårlig erfaring med røtter og frø som hun ikke vil ha inn i bedene.
- Jeg har ikke strevd så mye med grønnsaker for det blir ikke mye av det. I år har jeg planta salat i en balje.
Vi smaker, den er sprø og nesten søt på smak.

Hva kaller dere stedet?
- Jeg sier at jeg skal ut i Hagen, sier Minny.
- Jeg sier at jeg skal til Kolonihagen, sier Robert og legger til; Når folk ringer og spør om jeg er på hytta, sier jeg nei, jeg er i hagen. Vi må passe på så dette ikke blir en hyttekoloni.

GRATIS SPAOPPHOLD FOR STUDENT
​Minny åpner på fuglenettet over de frodige plantene, hun har sikkert plukka 10 kg i år. Her må plukkes hver dag. Hun finner fram noen modne og vi får smake. Trønderbær med masse smak
- En student vi kjenner inviterte jeg til et spa-opphold. Jeg ga ham en spade og ba ham spa opp en jordbæråker. Det var for to år siden, forteller Minny. I fjor fikk vi 20 – 30 kg jordbær.
- Nei, nå skøyer du, avbryter Robert. - Vi fikk kanskje 15 kg.

Hvor har dere fått plantene fra?
- Vi hadde sølvbryllupsdag det året vi starta her og fikk mange frukttrær i gave, sier Robert.
Minny forteller:
- Jeg samler frø fra stokkroser, ringblomster, den sår seg forresten selv, tagetes og blomkarse. En slektning i Nord-Norge sier at frøene man får kjøpt nå er ikke som før, de er dyrket i utlandet og passer ikke så godt i vår klima.

Fordelen med kolonihage?
Minny svarer:
- Å komme seg litt ut i naturen og se at ting vokser. Vi har det bra her.
Robert legger til:
- Mulighet til stillhet og ro er helsebringende. Da Minny jobba i Hornemannsgården dro vi hit etter jobb og tilbrakte kveldene her. Nå drar vi hjem om kvelden.
- Ja, sier Minny, vi har ei byleilighet, vi bor i blokk. Dette er nært, vi trenger ikke å dra med ferge.
Robert:
- Det hender at vi møter folk i byen og sier, «Nå går vi og drikker kaffe!» «Hvor?» «Vi drar i kolonihagen. Det tar bare ti minutter.» Det er så kort vei at vi kan bruke stedet ofte.

Ulemper med kolonihage?
- I starten kom folk og hjalp oss. Nå kommer de bare for å drikke kaffe, sier Robert. 
- Nei, nå er du slem Robert, du må fortelle hele historien, sier Minny. 
-Ja, jeg sukket over at ingen kom for å hjelpe. Jeg skulle klippe plena til en nabo som var reist på ferie og plagdes med klipperen som bare spydde ut eksos. Da kom en mann på besøk og spurte om han skulle hjelpe.
- Nei, det er ingen ulemper her, sier Minny, og Robert er enig. 
- Og så kan jeg alltid feire bursdagen min her. (Og det kan vi bekrefte, for ved mange anledninger i løpet av sesongen kan vi høre Robert spille trekkspill med terrassen full av glade gjester. Allsang er det også.)

Hva savner dere når dere er i byen?
-Jeg venter på at det skal bli vår. Om vinteren savner jeg hagen, det å sitter ute og spise her i fred og ro og høre på fuglesangen, sier Minny.
Robert savner ikke hagen om vinteren. 
-Da tenker jeg ikke på den.

Hva har dere av spiselige saker?
Minny begynner å regne opp:
- Rips, solbær stikkelsbær, kirsebær, jordbær (litt for stor jordbæråker, jeg skal få spadd opp noe av den til neste år og sette litt potet), kirsebær og plommer (dem er det ingen ting av i år), rabarbra, tomat, erter, gressløk, persille, sitronmelisse… Uff nei, det er så mye.
Og mye er det. Overalt bugner det av blomster i alle farger. Nytt i år er rød lin.

En matoppskrift fra hagen?
- Eplene våre er sommerepler og kan ikke lagres. Derfor skreller jeg dem og skjærer opp i båter og legger i fryseboksen om høsten, forteller Minny.
- Når jeg vil ha noe godt til kaffen smuldrer jeg 100 gram smør med 100 gram sukker og 50 gram mel. Legger frosne eplebåter i forma og smuldrer deigen over. Setter det i varm ovn, vips, mens jeg koker kaffen og snakker med gjestene er epledesserten ferdig. Kan spises som den er eller med fløtekrem eller is.

Hva liker du å vise fram til gjestene?
-Blomstene, kommer det kjapt fra Robert.

Hva ville dere gjort om dere hadde mer krefter eller mer tid?
- Spadd opp mer jord som ligger litt brakk, sier Minny. 
- Men det er ditt ønske, understreker Robert og vi skjønner at han ikke deler det. 
- Ja, medgir Minny, vi har nok, vi har absolutt det.

Hva er yndlingsplassen i hagen?
- Vi sitter mye her, sier Minny. 
- Og flytter oss etter vær og vind, legger Robert til.

Hva ville du ha endra i kolonihagen?
Robert: 
-Vi har bestemt oss for at det er bra her. Nei, alt er ikke bra, jeg har bestemt meg for å holde meg til parsellen her. Det har grodd igjen mye. Skulle ønske det var hugget mer rundt bekken, det er så mye trær at det er dårlig mobilforbindelse.
Og det kunne godt vært flere parseller, er de enige om, de har ingen ting imot om det ble parseller på andre siden av veien. 
- Da ville det vært flere om å holde krattet unna. Men geitramsen er fin, legger Minny til.