Møt Marion på parsell 23

Tekst og foto: Ingeborg Eliassen, 7. juli 2011

​Marion har tatt en pause fra kantklippinga og sitter i solveggen med hekletøy, ørsmå kvite runde lapper.

Du må ha godt syn for å få til dette?
- Ja, jeg har gode briller, helt nye, ler hun.
Marion byr på kaldt, alkoholfritt øl. Inni hytta har hun symaskinen stående framme. - Jeg har tenkt å reparere bunaden, skal i bryllup.
Marion og mannen bodde her fast hele sommeren. Det har hun fortsatt med etter at han døde.
- Vi kjørte på jobb kvart på seks. Jeg dro hjem og dusja før jobb og han kom hjem og dusja etter jobb. Da hadde jeg gjerne rukket å vaske en maskin med klær som vi tok med oss hit for å henge til tørk.
Jeg er her hele sommeren, til jeg har fått opp poteten og plukka all bæra. Men det er fint å dra ut hit om høsten også etter at det er stengt. Det er fint selv om det er sol bare korte stunder på dagen.

Hvor mange år har du hatt denne parsellen?
- Vi starta opp her i 1987. Det var kallen min som på liv og død skulle hit. Vi så en annonse i Arbeideravisa, men det var ikke bare-bare å finne ut av det. Jeg ringte en hel kveld for å få vite hvor kolonihagen lå. Da vi kjørte hit, fant vi ikke oppkjørselen. Her var en mann som grov tomter til alle som skulle bygge. Vi fikk en arkitekt til å tegne og kamerater hjalp til med å sette opp hytta. De første potetene høsta jeg før hytta var ferdig. Mannen min og jeg hadde en grei arbeidsfordeling; han gjorde alt med hytta og jeg gjorde alt med hagen. Det vil si, store ting som hekklipping har jeg fått hjelp til.
Marion luker bort ugras i gulrotsenga og tar med seg en liten haug med nyluka ugras på veg tilbake til solveggen.
- Det var masse styr med verandaen som han bygde. Den var for stor. For et styr! Men vi har hatt mye glede av den. Vi samla alle folk i kolonihagen til middager på den store verandaen. Vi var ikke så mange den første tida.
Marion har vært sekretær i kolonihagen i en årrekke.

Hva kaller du stedet / parsellen?
- Jeg sier at jeg skal dra til KKH.

Hva savner du når du er i byen?
- Jeg savner ikke hytta om vinteren.

Noe du ville gjort om du hadde tid/krefter/råd?
- Jeg ville holdt hagen i orden, spadd opp potetåkeren igjen. Har bare noen få korte renner nå, ikke for at det er nødvendig, men for at det er artig å se at det vokser.

Hva har du av spiselige saker på parsellen?
- Potet, gulrot, sukkererter, mye sukkererter før, frøs det ned og hadde utover vinteren. Hadde kål, masse dill til laksen, mye plommer og epler, rips, solbær, stikkelsbær, har hatt mye jordbær. Jeg begynner å bli gammel og skjønner ikke hva jeg skal med alt dette. Jeg gir bær til dattera mi og hun lager saft til barnebarna mine. Jeg har druer i drivhuset, fikk flere klaser i fjor. Den trenger mye vann, skal ha det fuktig hele tida. Tåler 15 minusgrader. Nå er den galle sur..
Jeg orker ikke mye nå, bare såvidt jeg orker å slå plena. Men jeg trives, du verden, du verden så godt det er å være her! Himmelriket på jord pleier jeg å si. Når naboene på parsellene kommer, pleier jeg å si «velkommen til paradis». Når man blir aleine, blir det ikke til at man griller eller lager noe mye mat heller. Energien forsvinner helt.

Hva liker du å vise fram til gjester?
- Jeg er stolt av de hvite lupinene og peonen. 
Dette epletreet sådde jeg i januar 1989, en eplestein i ei potte i vinduskarmen. Det bar ikke frukt. Det har blitt for stort, jeg må få hjelp til å sage det ned nå. 
Blomkarsen her pleier å være meterhøy på denne tida av sommeren. Nå er den bare såvidt over bakken. Her må alt støttes opp – det e itj nå som står ta sæ sjøl, omdikter hun Rotmosangen. 
- Her er en upåklagelig utsikt. Fire blåbærbusker, fikk bær på dem i fjor. I år ser det smått ut.

Hvor er yndlingsplassen din i hagen?
- Yndlingsplassen min i hagen er her på verandaen i sola. Marion er en soltilbeder.
- Jeg sitter og venter på at energien skal komme så jeg får tatt plena. Det har regna så mye at når sola kommer, jobber jeg så mye at jeg blir sengeliggende. Jeg har lyst til å slå ferdig plena, men blir det ikke i dag så blir det i morra. 
Hun benytter seg av rusleturen til å luke ut noe ugress i gulrotsenga.

Hva er fordelen med parsellhage?
- Et sted å slappe av, komme til hektene. Ikke nødt til å ta ting så høytidelig, at man ikke tåler ugress. Jeg bor jo i byen og der er det asfalt og ingen ting som gror. Jeg hekler og leser. Sovner med boka i handa om kveldene.

Hva er ulempen med parsellhage?
- All jobbinga, kommer det kjapt. - At du føler at du må ha det sånn noenlunde i orden. Og har du ikke det, så har du dårlig samvittighet.

Hva ville du ha forandret i Klemetsaune kolonihage?
- Jeg har «Cinderella» i kjelleren så det går bra for min del, men her mangler dusj og ordentlig toalett. Bedre Internettforbindelse hadde vært fint.