Kolonistpraten: Stine og Rune i parsell 40

Det er en varm september ettermiddag når Stine kommer vandrende inn på parsellen min med en gledestrålende melding: «Se hva jeg har funnet» og hun peker smilende på ektemannen Rune, som kommer litt bak henne.

Tekst og foto: Wilma van de Veen

Det har vært en god stund nå hvor vi har prøvd å finne en dag hvor både de to og jeg er på Klemetsaunet samtidig for å ta en «kolonistprat» og i dag er dagen her. Vi rusler til parsell 40 hvor jeg fotograferer paret i sola på trammen.

Stine har gamle røtter på Klemetsaunet, som datter av Evy Solem og Kjell Hanssen på parsell 15. Høst 2018 fikk hun, sammen med Rune, tilslaget på egen parsell, etter å ha stått 7 år på ventelisten. Døtrene var 6 og 8 år den gangen og fikk nå to hytter å springe imellom. I dag er de tenåringer og interessen har dabbet av. Men far og mor koser seg på parsellen. Best er det å sitte på verandaen og se på solnedgangen. 

Et navn har ikke hytta fått. «Hytta» er det, enkelt og godt. Jeg spør hva de er mest fornøyd med å ha fått til og da er svaret: alt de har klart å rydde opp etter overtakelsen, hagen var veldig gjengrodd. I dag dyrkes det blant annet kål, gulrøtter, potet, bær, epler og plommer. Nytt av året er asparges. Denne planten trenger jo flere år for å etablere seg, men starten er lovende. De har også håp om at hasseltreet bak hytta skal bære nok nøtter utover det ekornet forsyner seg med så langt. Mindre vellykket har det vært å dyrke squash og heller ikke solsikkene har klart seg, men man gir ikke opp håpet for det!

Rune er aktiv i Vannkomiteen, Stine har vært varastyremedlem og er nå med i Mediagruppen. Jeg spør om de vil trekke frem noe positivt eller noe som bør endres på Klemetsaunet og da er begge enig i at de opplever kolonihagen som veldrevet. De setter pris på at det er hyggelige folk de møter og at det finnes sosiale møtepunkt som dugnader og søndagskafe. Også hagevandringen satte de stor pris på. Noen kritiske kommentarer har ingen av dem på stående fot.

Om de har de noen råd til potensielle nye medlemmer?  Ha tålmodighet!
​
Og med disse ordene tar vi avskjed. En liten stund på verandaen venter kanskje, før de skal hjem til døtrene.