Kolonistpraten: Jan Oscar, Mads og Robin i parsell 32

I november 2024 fikk Jan Oscar vite at han og familien var velkomne på visning på Klemetsaune. Sju år med venting (og venteliste-kontingent) skulle endelig betale seg!

Tekst og foto: Stine Hanssen Brattland

– Vi kjenner jo den ene dattera til Wilma og Jo over hekken her (parsell 30), pluss Ingunn og Frank Sindre (parsell 54), og også Målfrid (parsell 19). Så Klemetsaune har vi visst om lenge, forteller Jan Oscar.

Jeg kommenterer entusiastisk de flotte og høye solsikkene som står litt nedenfor inngangen til hytta, før vi slår oss ned på platten bak, mot skogen. Nå som trærne i bakkant har begynt å falle, treffer ettermiddagssola fortreffelig, og alt er så mye mer åpent og luftig.

Ja, Jan Oscar, Mads og Robin. Hvem er dere?
Robin tar ordet først. – Jeg er ni år, og jeg liker hagearbeid, turer og gaming.
Mads er mest opptatt av en fotballkamp som pågår samtidig med samtalen, men opplyser om at han er fra Kleive, innenfor Molde. 
– Jeg og Mads har vært gift i 11 år, og bor nå i leilighet, eller halvpart da, på Bakkaunet, supplerer Jan Oscar, og svarer bekreftende på at han liker hagearbeid:
– Jeg er oppvokst i Trolla, og hadde et eget blomsterbed, som jeg lukte og puslet med. Jeg samlet litt løker og slikt, og likte å holde det pent og i orden. Jeg holdt også orden i mamma sitt bed.
– Jeg har fått hageinteressen min fra pappa Jan Oscar, sier Robin.

Jan Oscar forteller at hageinteressen svant litt hen da han ble ungdom, og fikk andre prioriteringer, men at den kom tilbake da han kjøpte sin første leilighet i 2007.
Mads tilføyer med at også han liker at det er pent rundt seg, men at det er Jan Oscar som er hovedansvarlig for hagen og prosjektet Klemetsaune. – Jan Oscar er flink til å fikse og ordne, og også flink til å dyrke. Jeg gleder meg til at vi kan spise litt egendyrket mat og sånt. Det blir fint.
– Ja, jeg gleder meg til å begynne å dyrke, smiler Jan Oscar. Denne sesongen har gått med på å sage ned trær og busker vi ikke vil ha, samt å se hvordan hagen og tomta faktisk er. Jeg har også gjort litt arbeid inne i hytta, tatt ned en vegg og byttet kjøkken.

Jeg kommenterer den snasne benken ved terrassen der vi sitter, og spør om den er ny. Jan Oscar bekrefter at han har snekret den selv.
– ​Må jo ha utekjøkken!

Hva kaller dere stedet?
– Foreløpig kaller vi det Klemets, sier Jan Oscar. – Jeg har kommet med ulike forslag, men de blir alle nedstemt.
– Jeg forslår Blåhytta, Soleplassland eller Paradis, sier Robin.
– Men Blåhytta blir jo litt feil, nå som vi har malt den litt oransje? spør Jan Oscar.
– Vi får se, kommenterer Mads.

Er dere hagenerder eller hageoptimister?
– Hehe. Jeg er kanskje mest en optimist. Jeg tar meg ofte litt vann over hodet. Tror jeg skal rekke alt, sier Jan Oscar. – Ting tar jo ofte litt mer tid enn jeg tror i utgangspunktet. Jeg er dårlig til å sitte i ro, og liker at ting blir gjort, og at det skjer noe. Jeg går ofte inn med fullt fokus på prosjektene mine, også her på Klemetsaune, og synes av og til at det er for få timer og dager tilgjengelig.

Mads nikker imellom fotballkampen, og sier seg enig i ektemannens analyse av seg selv.

Hva dyrker dere?
– Foreløpig ikke så mye, vi har brukt mest tid på å se hva som gror her fra før, det ville jo vært synd å røske opp fine stauder, mener Jan Oscar, men ramser likevel opp: Solsikker, blomkarse, klokkeranke og mange andre blomster han ikke husker navnet på. – Vi har også skaffet oss pallekarmer, og tenker å dyrke litt ymse. Vi får se.

Hva er dere mest fornøyde med å ha fått til så langt?
– Tja. Jan Oscar drar litt på det. – Vi har jo fått ryddet vekk litt rosekratt, litt syriner, fått frem litt utsikt. Han gestikulerer mot parsellen til Tove og videre nedover. Vi har spadd opp mange røtter. Det har også vært fint å få ordnet opp litt i hytta, malt litt og fått den litt triveligere.

Håper dere å spise mat fra Klemets hele året, eller er dere også avhengige av butikken? Begge de voksne flirer av spørsmålet. Jan Oscar legger til at de har lyst til å plante både gulrot, potet, løk og hvitløk, jordskokk, reddik og salat.
– Og markjordbær, jeg har kjempelyst på markjordbær på parsellen. Men helt selvforsynt med grønnsaker blir vi vel neppe. Vi har også solbær her, hvit og rød rips, surkirsebær, plommetre og to epletrær. Det ene epletreet skal bort, det har så mye skurv. Muligens også kirsebærtreet, ettersom det bare bød på ett bær. Vi får se.

Hva er yndlingsplassen i hagen?
– Hengekøya» svarer Robin uten å nøle
– Ja, den er fin, svarer Jan Oscar, og tilføyer at han liker både plattingen, trappa opp til hytta og utpå pynten her, mot Tove.


Har det vært noen overraskelser med parsellen eller hytta? Hyggelige, mindre hyggelige?
– Det aller beste er at de har kommet i gang med å fjerne trær bak oss her. Det var som en mørk vegg, så vi så litt mørkt på å ta over hytta her, sånn som den ligger opp mot skogen. Men det ser ut til at det blir veldig bra, altså. Ellers egentlig ikke så mange overraskelser, vi leste jo tilstandsrapporten, så vi visste hva vi fikk, både hyttemessig og selve tomta.


Det er jo mange komiteer i foreningen, og også et styre. Er det noe dere kunne tenke dere å bidra med, sånn litt etter hvert?
– Ja, jeg er slett ikke fremmed for å bidra, sier Jan Oscar. Jeg synes alt blir mye koseligere hvis folk bidrar med det man kan.

Er det ulemper/utfordringer med å ha kolonihagen?
– Nei, kommer det kjapt fra alle tre. Så langt har vi bare positive erfaringer.

Ja, hva er det positive da? 
– Alt! svarer Robin. – Jeg liker å spille brettspill når vi her her, gå på kaféen, dra ned til sjøen eller slappe av i hengekøya. Det er viktig å kose seg.

Fedrene nikker samstemte. Det er viktig å kose seg på Klemetsaune.

– Det er fantastisk at det er i nærheten, sier Mads. Alt er egentlig positivt. Det er en fantastisk plass, stille og rolig, og det er jo masse trivelige folk her.

Er det noe annet dere ønsker å dele med resten av kolonistene?
– Vi kjører åpen-port-politikk! Når porten er åpen, er det bare å stikke innom. Når flagget er heist, er vi på plass!