Trøbbel i kolonihagelandet Danmark

​Danmarks kolonihager er for mange av oss noe av det mest danske vi kjenner. Det er Dannebrog, fatøl og grillpølser. Men hageforeningene er i forandring og de gamle tradisjoner er under press fra yngre generasjoner og nye drømmer. 

​Av: Ellen Ingunn og Britte

I artikkelserien «I sus og dus» som har gått over flere år, har den danske avisa Politiken undersøkt hvorfor og hvordan det som en gang var nyttehager for dem som hadde minst har utviklet seg til et privilegium for dem som allerede har mye, til å bli god forretning, til helårsboliger og visse steder til bløff, sosialt bedrageri og egentlig kriminalitet. Artikkelserien er sammenfattet slik:

Regler og normer utfordres

​Det er anslått at det er 62 000 kolonihager i Danmark. 40 000 av dem er organisert i Kolonihageforbundet. I tillegg kommer 22 000 frie kolonihager som omsettes til markedspriser. Til sammenligning er det i Norge i dag litt over 2000 kolonihager fordelt på litt over 20 kolonihageforeninger organisert i forbundet (mai 2022) Antallet såkalte frie kolonihager her til lands er ikke kjent. Også i Danmark skal alle nye bygg og påbygg godkjennes av foreningenes styrer. Det er tak på salgsprisene slik at de skal være overkommelig for folk med vanlig inntekt. Regler og normer blir nå utfordret.

Borgermesteropprør

I artikkelserien problematiseres at folk bor i hyttene hele året, at de er blitt større enn tillatt, at det fuskes med folkeregistreringsadresser og eiendomsskatt, det drives ulovlig utleie av hagene, ulovlig firmadrift fra hagene og penger skifter hender under bordet ved tvilsomme salg.
​
I flere runder har både lokale myndigheter og regjering forsøkt å forbedre forholdene, men det har vist seg vanskelig. Borgermesteren i en av Danmarks største kolonihager, Ballerup, tok i fjor sommer et initiativ og fikk med seg 22 borgermestere fra hele landet på et brev til myndighetene med støtte til oppryddingen og krav om å få være delaktig i prosessen.
​
«Dette oppgjør med uordentlighet, sosialt bedrageri, svarte penger og fusk i kolonihagekulturen er ikke en politisk vinnersak. Mange borgere mener at de har rett til å innrette seg som de vil. Og det er svært vanskelig å gjøre noe med de som utnytter systemet, uten at det på en eller annen måte går utover alle de gode borgere og kolonister som overholder reglene til punkt og prikke. Så man blir ikke nødvendigvis mer populær av denne øvelsen», sier borgermester Jesper Würtzen til Politiken.

​Kjempehus på 140 kvadratmeter

​Altfor mange kolonihagehytter er større enn tillatt og nå har flere kommuner gått i gang med et oppryddingsarbeid som kan pålegge rivning. Hundrevis av kolonister har bygget større enn de tillatte 30-60 kvadratmeter. Som eksempel har Herlev kommune rett utenfor København undersøkt 430 kolonihager i to av kommunens syv kolonihageforeninger. I 289 av hagene fant kommunen ulovlige bygninger og påbygg med både små og store overskridelser. Det største kolonihagehuset var på nesten 140 kvadratmeter.
​
I Vejle er 650 av 1000 kolonihagehus større enn de tillatte 30 kvadratmeter. Av disse er seks hus større enn 200 kvadratmeter med påbygg og uthus. Men hvem skal betale ombyggingen? Hva om det er en tidligere eier som har bygd for stort og fått det godkjent av kolonihagens styre? Og hva med kommunen selv som skulle ha ført tilsyn?

Hyttene som er rødmerket, er ulovlig store. Fra kommunens undersøkelse i Vejle.

​Forlag til ny kolonihagelov

Nå jobber danske myndigheter med en kolonihagelov som skal forsøke å få bukt med ulovlighetene. Dette er slett ikke populært blant kolonistene det gjelder og enkelte vil gå rettens vei for å beholde husene.

I motsetning til boliger og sommerhus har ikke kolonister plikt til å tinglyse hytter og tilbygg, og det finnes ikke offentlige opplysninger om hvem som er eiere. Dermed er noen kolonihageforeninger i Danmark blitt magneter for spekulanter, sosiale bedragere og til og med kriminelle bander.

I kolonihagene som er organisert i Kolonihageforbundet er pristaket på de mest luksuriøse hyttene rundt 700 000 danske kroner. Normalt omsettes de for 200 000 til 500 000 kroner. Hytter utenfor forbundet omsettes til markedspris og her er priser på både to og tre millioner ikke uvanlige. Disse kalles også kolonihager og slipper unna eiendomsskatt.

​- Lovgrunnlaget som dagens kolonihagelov baserer seg på er antagelsen om at kolonihager er små hyggehager med et lite hjemmebygd trehus, der man kan stå i ly for regnet. Og disse hagene finnes fortsatt, men vi ser flere og flere gjennomrenoverende hus som egner seg fint til helårsbruk», forteller Ulla Palm Larsen, lederen av et kommunalt kolonihageteam som har i oppgave å påse at reglene følges, til Politiken.
​
Selv om det er mange ordentlige, lovlydige kolonihageeiere, hevdes det at deler av kolonihagelandet langsomt, men sikkert, har glidd ned i en tilstand der helt alminnelige mennesker føler at de med rette kan begå små og store regelbrudd.

Noen av husene i de danske kolonihagene ligner lite på det man forbinder med en enkel hytte. Foto: Politiken

​Nye generasjoner ønsker annet hageliv

- Mange av de yngre kolonistene har nok med sin egen hage, sier en godt voksen kolonist som Politiken har snakket med. - De er her ikke like ofte som oss andre og de er kun interessert i å kose seg i egen hage. Så alt det andre, det må andre ta seg av, forteller nabokolonisten. Ifølge de to eldre herrene er det dårlig oppmøte fra de yngre både på generalforsamlinger og dugnader. De framhever det sosiale livet som viktig i en kolonihage.

- Man møtes over hekken eller på Festplassen til en kald bajer og ordner opp i verdenssituasjonen. Det er en del av kulturen her for oss som har vært her lenge, og den slipper vi ikke. Dette gidder ikke de unge. Men det behøver jo ikke være mer enn å sitte og snakke hyggelig, ta en øl og en røyk og terge hverandre litt, sier de godt voksne.
​
De unge mener selv det kan være på plass med litt fornyelse, og de nye barnefamiliene som er på vei inn i hagene ser ut til å ville bruke hagene på en annen måte enn de eldre. En ung mor Politiken traff i Danmarks eldste kolonihage, Vennelyst, foreslår at generasjonene møtes og finner et nytt felles engasjement. Kanskje noe som også er på barnas premisser.

Mye tyder på at dette huset i kolonihagen i Ballerup er over 60 kvadratmeter. Foto: Politiken/Michael Olsen

​Ny leder i forbundet

I slutten av januar i år ble Kolonihaveforbundets splitter nye formann Karsten Kehlet intervjuet. Han oppfordret kolonistene til å bli lovlydige.

- Jeg vil si til de kolonister, som velger å se stort på regler og kjører på med ulovligheter: Stopp dere selv, for det holder bare en liten stund, så slutter festen. Da er det en skatteregning som skal betales eller et hus som skal rives, selv om det er bygget på mange kvadratmeter av fine murstein, sa Kehlet til Politiken.

Den nye kolonihageloven druknet i folketingsvalget i 2022, og nå er det en ny regjering som skal starte det møysommelige arbeidet med å få på plass en ny lov. Men de som jobber med kommunalt tilsyn sier til Politiken at de ikke tror mirakler.

Men de aller fleste, også de som bygger moderne, holder seg innenfor tillatt størrelse og dyrker sin hage. Foto: Politiken

---

Kilde: Politikens artikkelserie «I sus og dus»
Ellen Ingunn og Britte, mars 2023