Her bæres bare mat ut av hagen

Sosialgruppas kurs i gjenbruk av hageavfall gikk for seg i den limegrønne hytta med tårn. 12 tapre medlemmer møtte opp i tropevarmen. 

Tekst: Britte. Foto: Wilma og Ellen Ingunn og Arne

Det meste av orienteringen måtte skje på skyggesiden da det var 28 grader og solsteik på terrassen. Det ble vist fram ulike måter å bruke felte trær, greiner og kvister på. Lindetrealleen som ble tatt ned i fjor er blant annet blitt til et svært hugelbed som ble påbegynt i fjor sommer. Hugelbed er en tysk betegnelse på et bed bygd i høyden.

Det ble fortalt om livet med og i skvallerkål og tipset om hvordan man kan forvandle uvesenet til næringsrik svart jord, og ellers orientert om hvordan man kan nyttiggjøre seg plengras og ugras med og uten røtter.

I denne hagen står gjenbruk i første rekke og ingenting blir fraktet ut, bare maten som hagen produserer og plast og tomflasker. Og når trillebåren med rask trilles opp til kontaineren på vårdugnaden, blir det ofte med to lass tilbake.
 
Slik gjenbruker vi ALT i hagen:
 
Kvister og greiner:

• Byggemateriale: støtte, stativ, gjerde, fletting, avgrensing av bed. Bare fantasien setter grenser. Ulike plantesorter har ulike egenskaper: Noen er veldig harde og holder lenge, andre er myke og bøyelige. Noen brytes fort ned til jord, andre veldig sakte. Noen har veldig rette kvister.
• Brytes eller males opp og brukes som flis i gangveier og topping av bed eller i kompost.
• Legges nederst i bed eller pallekarmer, slik at det blir litt luft i bunnen.
• Lage hugelbed, enten ved å grave en grop og legge i greiner og kvister, eller legge dem rett på jorda og fylle på med organisk materiale og jord. Det beste er å bruke gamle greiner og kvister, men nye går også. Når materialet brytes ned, suger det til seg vann og tilfører bedet fuktighet.

 
Kvister med torner

• Legges nederst I bed som ikke skal graves opp.
• Legges langs kanten av grønnsaksbed og blomsterbed mot snegler. 

Gras og ugras uten røtter

• Legges som toppdekke i grønnsakbed og blomsterbed. Avgir nitrogen når det brytes ned, holder på fuktigheten i jorda og hindrer ugras. Ca. 10 cm tykt lag. Legg på nytt hele sommeren. Vær litt forsiktig med mose, den har lett for å feste seg i bedene.
• Legges i komposten lagvis med tørt (brunt) materiale.

Gras og ugras med røtter

• Puttes i svarte plastsekker med litt lufting, men ikke la det slippe til lys. Etter to år er skvallerkålen blitt den fineste jord.
• Legges nederst I pallekarmer eller kasser og dekkes med et tykt lag med aviser eller papp. Fyll jord over dette og plant eller så. Etter to år er ugraset blitt til jord.
• Legges i vann for å råtne. Blir supert gjødselvann. Blandes ut 1:10. Stinker litt.
• Legges på en stein eller et annet tørt område for å tørke. Når det er knusktørt og dødt kan det puttes i bed eller i kompost.
• Chop and drop: Ugraset lukes og legges tilbake oppå jorda rundt plantene.

Stein

• Kanting, pynt, støtte og tyngde.
• Legges i bed for å magasinere varme. Eller hva med en liten steinmur.

 
Papp og avispapir

• Legges på jorda for å hindre ugras. Gjerne to lag. Blir til jord i løpet av to år. Skvallerkål, nesle og kveke lurer seg under og rundt. Her må det markduk eller plast til. 

Dopapirruller

• Fylles med jord og frø. Fungerer best med erter og bønner. Ikke egnet innendørs, mugner veldig fort. Funker i veksthus og utendørs f.eks i en plastkasse eller pallekarm. Men strengt tatt er de tradisjonelle plastpottene vel så bra. Og disse tar vi vare på fra år til år.

Isoporkasser

• Supert å så tidlige grønnsaker som ikke trenger dyp jord som spinat, salat, reddiker, dill, ruccola, koriander. Husk hull i bunnen. Kan fylles med løv, bokashi og jord i løpet av vinteren slik at de er klare for såing veldig tidlig på våren. 

Treaske

• Rik på kalk og kalium. Strø i bed og rundt frukttre og bærbusker. Men ikke til planter som vil ha sur jord.

På skyggesiden. Foto: Wilma

De runde metallkarene nyplantet med jordbær har vært taklamper. Foto: Ellen Ingunn

Etter to år er den forhatte skvallerkålen blitt til jord. Foto: Arne

Papp bløtes opp med vann og legges bakken for å stoppe ugras når man anlegger nye bed. Foto: Wilma

De oppmøtte satte bris på servering av vannmelon og sprudle. Og Åse kom med hjemmelaget vannkefir med Aronia og plomme. Foto: Ellen Ingunn

Kompostplassen er delt inn i binger med kvistdeponi, løv og kompost i flere stadier. Foto: Ellen Ingunn

Grasklipp dekker jorda etter planting. Plengras er gull. Det holder på fuktighet, reduserer ugras og gjødsler samtidig. Her nyplantede rødbeter. Foto: Ellen Ingunn

Lydhør forsamling får innføring i hugelbed. Foto: Ellen Ingunn