Hageportretter og diverse

• Vedhogst
• Jakten på våren
• Marion
• Minny og Robert

• • 
  • 
  • 

  Vedhogst i fleng - og ryddejobb ut mai!

  Tekst og foto: Ellen Ingunn. 4. mai 2013

  Det går unna med vedsjauen oppe ved dammen. Men fortsatt er det masse trevirke som må fjernes og kvist som ska ryddes. Det ligger en del oppdelte kubber som interesserte kan hente med trillebår, for eksempel. De fleste stokkene som er blinka med rødt er samla sammen og skal etter hvert fraktes til gården og brukes til gulv i låven. Tar man turen og henter kubber/mindre stokker/greiner som er renska, tar man også en tørn med rydding av kvist. De legges i synlige ”renner” i naturen som vi fyller opp. Artig og nyttig!

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 

  Jakten på våren

  Tekst og foto: Ellen Ingunn og Britte. 22. april 2013

  Vi sneik oss inn i hagene, klatret over gjerdene, smøg oss gjennom portene og snokte rundt hjørnene for å finne spor etter vår på Klemetsaunet.

  Og se hva vi fant! Blått og hvitt og gult. Knopper som brister, spor etter optimistiske hagefolk og søte små stemor som vokser i epletreet. Det er fortsatt kaldt. Selv vi klarte vi ikke å holde igjen. Måtte bare ruske vekk det visne for å se svart jord. Men de hengende rhododendroner forteller at telen er like under jordskorpa. Vi kan ikke huske sist det var så sein vår som i år. I fjor sådde vi gulrot og satte poteter 1. mai. Det er uaktuelt i år. Men gleden over å finne blåveis, hvitveis og leirfivel er ekstra stor. Og når snøklokka også dukker fram er bevisene ugjenkallelig. Våren er endelig kommet på Klemetsaunet.

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 

  Møt Marion på parsell 23

  Tekst og foto: Ingeborg Eliassen. 7. juli 2011

  Marion har tatt en pause fra kantklippinga og sitter i solveggen med hekletøy, ørsmå kvite runde lapper.

  Du må ha godt syn for å få til dette.

  -Ja, jeg har gode briller, helt nye, ler hun.
  Marion byr på kaldt, alkoholfritt øl. Inni hytta har hun symaskinen stående framme. - Jeg har tenkt å reparere bunaden, skal i bryllup.
  Marion og mannen bodde her fast hele sommeren. Det har hun fortsatt med etter at han døde. -Vi kjørte på jobb kvart på seks. Jeg dro hjem og dusja før jobb og han kom hjem og dusja etter jobb. Da hadde jeg gjerne rukket å vaske en maskin med klær som vi tok med oss hit for å henge til tørk.
  Jeg er her hele sommeren, til jeg har fått opp poteten og plukka all bæra. Men det er fint å dra ut hit om høsten også etter at det er stengt. Det er fint selv om det er sol bare korte stunder på dagen.

  Hvor mange år har du hatt denne parsellen?

  Vi starte opp her i 1987. Det var kallen min som på liv og død skulle hit. Vi så en annonse i Arbeideravisa, men det var ikke bare-bare å finne ut av det. Jeg ringte en hel kveld for å få vite hvor kolonihagen lå. Da vi kjørte hit, fant vi ikke oppkjørselen.
  Her var en mann som grov tomter til alle som skulle bygge. Vi fikk en arkitekt til å tegne og kamerater hjalp med å sett opp hytta. De første potetene høsta jeg før hytta var ferdig. Mannen min og jeg hadde en grei arbeidsfordeling; han gjordet alt med hytta og jeg gjorde alt med hagen. Det vil si, store ting som hekklipping, har jeg fått hjelp til.
  Marion luker bort ugras i gulrotsenga og tar med seg en liten haug med nyluka ugras på veg tilbake til solveggen.
  Det var masse styr med verandaen som han bygde. Den var for stor. For et styr! Men vi har hatt mye glede av den. Vi samla alle folk i kolonihage til middager på den store verandaen. Vi var ikke så mange den første tida.
  Marion har vært sekretær i kolonihagen i en årrekke.

  Hva kaller du stedet / parsellen?

  Jeg sier at jeg skal dra til KKH.

  Hva savner du når du er i byen?

  Jeg savner ikke hytta om vinteren.

  Noe du ville gjort om du hadde tid/krefter/råd?

  Jeg ville holdt hagen i orden, spadd opp potetåkeren igjen. Har noen få korte renner bare nå, ikke for at det er nødvendig, men for at det er artig å se at det vokser.

  Hva har du av spiselige saker på parsellen?

  Potet, gulrot, sukkererter, mye sukkererter før, frøs det ned og hadde utover vinteren.Hadde kål, masse dill, til laksen, mye plommer og epler, rips, solbær, stikkelsbær, har hatt mye jordbær. Jeg begynner å bli gammel og skjønner ikke hva jeg skal med alt dette. Jeg gir bær til dattera mi og hun lager saft til barnebarna mine.
  Jeg har druer i drivhuset, fikk flere klaser i fjor. Den trenger mye vann, skal ha det fuktig hele tida. Tåler 15 minusgrader. Nå er den galle sur..
  Jeg orker ikke mye nå, bare såvidt jeg orker å slå plena. Men jeg trives, du verden, du verden så godt det er å være her! Himmelriket på jord pleier jeg å si. Når naboene på parsellene kommer, pleier jeg å si «velkommen til paradis». Når man blir aleine, blir det ikke til at man griller eller lager noe mye mat heller. Energien forsvinner helt.

  Hva liker du å vise fram til gjester?

  Jeg er stolt av de hvite lupinene og peonen.
  Dette epletreet sådde jeg i januar 1989, en eplestein i ei potte i vinduskarmen. Det bar ikke frukt. Det har blitt for stort, jeg må få hjelp til å sage det ned nå.
  Blomkarsen her pleier å være meterhøy på denne tida av sommeren. Nå er den bare såvidt over bakken.
  Her må alt støttes opp – det e itj nå som står ta sæ sjøl, omdikter hun Rotmosangen.
  Her er en upåklagelig utsikt.
  Fire blåbærbuser, fikk bær på dem i fjor. I år ser det smått ut.

  Hvor er yndlingsplassen din i hagen?

  Yndlingsplassen min i hagen er her på verandaen i sola – Marion er en soltilbeder. -Jeg sitter og venter på at energien skal komme så jeg får tatt plena. Det har regna så mye at når sola kommer jobber jeg så mye at jeg blir sengeliggende. Jeg har lyst å slå ferdig plena, men blir det ikke i dag så blir det i morra.
  Hun benytter seg av rusleturen til å luke ut noe ugress i gulrotsenga.

  Hva er fordelen med parsellhage?

  Et sted å slappe av, komme til hektene. Ikke nødt til å ta ting så høytidelig, at man ikke tåler ugress. Jeg bor jo i byen og der er det asfalt og ingen ting som gror. Jeg hekler og leser. Sovner med boka i handa om kveldene.

  Hva er ulempen med parsellhage?

  «All jobbinga» kommer det kjapt, «at du føler at du må ha det sånn noenlunde i orden. Og har du ikke det, så har du dårlig samvittighet.

  Hva ville du ha forandre i Klemetsaune kolonihage?

  eg har «Cinderella» i kjelleren så det går bra for min del, men her mangler dusj og ordentlig toalett. Bedre Internettforbindelse hadde vært fint.

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 
  • 

  Møt Minny og Robert Johansen på parsell 10

  Tekst og foto: Ingeborg Eliassen. 4. august 2012

  GRATIS SPAOPPHOLD FOR STUDENT

  Vi har hatt et par sommerdager, uten regn og opp mot 20 grader. Uvanlig for sommeren 2012 å være, så langt. Men det er absolutt ikke første gangen i sesongen at Minny og Robert spiser formiddagsmat på terrassen. De byr på kaffe og sjokolade.

  Hvor lenge har dere hatt parsellen?

  -Vi fikk den 1988 samtidig som kolonihagen blei stifta, sier Robert og fortsetter: - Huset blei satt opp året etter. Men vi var med på å stifte Trondheim kolonihageforening allerede i 1976. Da var det stor aktivitet med masse medlemsmøter og entusiasme, masse politisk jobbing. Mange av dem som var med trakk seg da vi fikk overta gården. De hadde blitt ti år eldre og syntes vel det så tungt ut å ta fatt på overgrodde marker på en gård der det mangla både vei, vann, avløp og strøm slik det var her i starten. Vi selv hadde hytte i Nordland - langt unna - og hadde skaffet oss hyttetomt på Skatval. Men vi bygde ikke der da vi fikk mulighet her.

  Historia til parsellen:

  Robert forteller: - Denne parsellen var bare bringebærkratt. En pussig detalj var at jeg så meg ut denne parsellen som ligger akkurat passe langt fra parkeringsplassen. Men formannen sa at ”du må være forberedt på at parsellene skal fordeles med loddtrekning”. Ingen andre ville ha denne, og jeg er meget fornøyd med at dette ble vår plass. Alt er økologisk her. Vi hadde problemer med sykdom på epletrær og fikk et tips fra et TV-program. Vi sprøyter neslevann på dem. Det lukter pyton, men vi er kvitt plagene og tror det skyldes neslevannet.
  Vi rusler rundt på parsellen. Her er det flittige folk som har vært aktiv fra tidlig vår og hele sommeren. Bak en hekk ligger kompostanlegget. Årets kompost, andreårs-kompost og tredjeårs-kompost som er klar til bruk. Ugresset får ikke være med, Minny har dårlig erfaring med røtter og frø som hun ikke vil ha inn i bedene. - Jeg har ikke strevd så mye med grønnsaker for det blir ikke mye av det. I år har jeg planta salat i en balje. Vi smaker, den er sprø og nesten søt på smak.

  Hva kaller dere stedet?

  - Jeg sier at jeg skal ut i Hagen, sier Minny. -Jeg sier at jeg skal til Kolonihagen, sier Robert og legger til; Når folk ringer og spør om jeg er på hytta, sier jeg nei, jeg er i hagen. Vi må passe på så dette ikke blir en hyttekoloni.
  - En student vi kjenner inviterte jeg til et spa-opphold. Jeg ga ham en spade og ba ham spa opp en jordbæråker. Det var for to år siden, forteller Minny. I fjor fikk vi 20 – 30 kg jordbær. Nei, nå skøyer du, avbryter Robert. - Vi fikk kanskje 15 kg. Minny åpner på fuglenettet over de frodige plantene, hun har sikkert plukka 10 kg i år. Her må plukkes hver dag. Hun finner fram noen modne og vi får smake. Trønderbær med masse smak

  Hvor har dere fått plantene fra?

  - Vi hadde sølvbryllupsdag det året vi starta her og fikk mange frukttrær i gave, sier Robert. Minny forteller: Jeg samler frø fra stokkroser, ringblomster, den sår seg forresten selv, tagetes og blomkarse. En slektning i Nord-Norge sier at frøene man får kjøpt nå er ikke som før, de er dyrket i utlandet og passer ikke så godt i vår klima.

  Fordelen med kolonihage?

  Minny svarer. - Å komme seg litt ut i naturen og se at ting vokser. Vi har det bra her Robert legger til. -: Mulighet til stillhet og ro er helsebringende. Da Minny jobba i Hornemannsgården dro vi hit etter jobb og tilbrakte kveldene her. Nå drar vi hjem om kvelden. Ja, sier Minny, vi har ei byleilighet, vi bor i blokk. Dette er nært, vi trenger ikke å dra med ferge. Robert: Det hender at vi møter folk i byen og sier, «Nå går vi og drikker kaffe!» «Hvor?» «Vi drar i kolonihagen. Det tar bare ti minutter.» Det er så kort vei at vi kan bruke stedet ofte.

  Ulemper med kolonihage?

  - I starten kom folk og hjalp oss. Nå kommer de bare for å drikke kaffe, sier Robert. - Nei, nå er du slem Robert, du må fortelle hele historien, sier Minny. -Ja, jeg sukket over at ingen kom for å hjelpe. Jeg skulle klippe plena til en nabo som var reist på ferie og plagdes med klipperen som bare spydde ut eksos. Da kom en mann på besøk og spurte om han skulle hjelpe. Nei, det er ingen ulemper her, sier Minny og Robert er enig. - og så kan jeg alltid feire bursdagen min her. (Og det kan vi bekrefte, for ved mange anledninger i løpet av sesongen kan vi høre Robert spille trekkspill med terrassen full av glade gjester. Allsang er det også.)

  Hva savner dere når du er i byen?

  -Jeg venter på at det skal bli vår. Om vinteren savner jeg hagen, det å sitter ute og spise her i fred og ro og høre på fuglesangen, sier Minny. Robert savner ikke hagen om vinteren. -Da tenker jeg ikke på den.

  Hva har dere av spiselige saker?

  Minny begynner å regne opp: Rips, solbær stikkelsbær, kirsebær, jordbær (litt for stor jordbæråker, jeg skal få spadd opp noe av den til neste år og sette litt potet), kirsebær og plommer (dem er det ingen ting av i år), rabarbra, tomat, erter, gressløk, persille, sitronmelisse…Uff nei, sier Minny, -det er så mye. Og mye er det. Overalt bugner det av blomster i alle farger. Nytt i år er rød lin.

  En matoppskrift fra hagen?

  - Eplene våre er sommerepler og kan ikke lagres. Derfor skreller jeg dem og skjærer opp i båter og legger i fryseboksen om høsten, forteller Minny. Når jeg vil ha noe godt til kaffen smuldrer jeg 100g smør med 100 sukker og 50 gram mel. Legger frosne eplebåter i forma og smuldrer deigen over. Setter det i varm ovn, vips, mens jeg koker kaffen og snakker med gjestene er epledesserten ferdig. Kan spises som den er eller med fløtekrem eller is.

  Hva liker du å vise fram til gjestene?

  -Blomstene, kommer det kjapt fra Robert.

  Hva ville dere gjort om dere hadde mer krefter eller mer tid?

  - Spadd opp mer jord som ligger litt brakk, sier Minny. –Men det er ditt ønske, understreker Robert og vi skjønner at han ikke deler det. - Ja, medgir Minny, vi har nok, vi har absolutt det.

  Hva er yndlingsplass i hagen?

  - Vi sitter mye her, sier Minny. - Og flytter oss etter vær og vind, legger Robert til.

  Hva ville du ha endra i kolonihagen?

  Robert: .-Vi har bestem oss for at det er bra her. Nei, alt er ikke bra, jeg har bestemt meg for å holde meg til parsellen her. Det har grodd igjen mye. Skulle ønske det var hugget mer rundt bekken, det er så mye trær at det er dårlig mobilforbindelse. Og det kunne godt vært flere parseller, er de enige om, de har ingen ting imot om det ble parseller på andre siden av veien. - Da ville det vært flere om å holde krattet unna. Men geitramsen er fin, legger, Minny til.