Klemma
Juni

 

Billig glede mens vi venter på våren:

Grønnerter i vinduskarmen.
Foto: Anne Lise Braarud

 

Hageportretter og diverse

    • Samling på tunet
    • Skal vi gå?
    • Tavla
    • Parsell 2
    • Parsell 4
    • Parsell 4
    • Parsell 6
    • Utsikt fra parsell 6
    • Broen
    • Parsell 8
    • Parsell 10
    • Hurtigruta sett fra nr. 10
    • Parsell 12
    • Parsell 14
    • Party
    • Parsell 16
    • Parsell 16
    • Parsell 18
    • Parsell 20
    • Parsell 22
    • Parsell 24
    • Parsell 24
    • Parsell 9
    • Parsell 11
    • Parsell 11
    • Parsell 13
    • Parsell 3
    • Parsell 26
    • Parsell 28
    • Gjerdet til parsell 30
    • Parsell 30
    • Parsell 30
    • Parsell 15
    • Parsell 15
    • Parsell 32
    • Parsell 34
    • Eier av parsell 36
    • Parsell 36
    • Oasen i nr. 36
    • Parsell 38
    • Parsell 38
    • Parsell 40
    • Kafékrok
    • Parsell 17
    • Urtehage
    • Gartner og fotograf
    • Squash
    • Parsell 19
    • Parsell 21
    • Parsell 42
    • Parsell 44
    • Parsell 46
    • Parsell 48
    • Parsell 50
    • Parsell 23
    • Parsell 25
    • Parsell 52
    • Grøde
    • Parsell 52
    • Parsell 52
    • Parsell 29
    • Parsell 29
    • Parsell 29
    • Parsell 54
    • Espalje hos parsell 56
    • Parsell 56
    • Purre i nr. 56
    • Parsell 56
    • Parsell 56
    • Kjøkken
    • Kafékrok
    • Parsell 31
    • Parsell 31
    • Parsell 58
    • Parsell 58
    • Kafé
    • Kafé
    • 25 år
    • Langbord
    • Tale

    Åpen hage og litt jubilering

    Tekst og foto: Ellen Ingunn. 2013

    Datoen 18.august var annonsert med plakater og forhåndsprat, og omlag 25 kolonister møttes til hagevandring i trøndersommervær.
    – Jeg håper dette kan bli en årviss aktivitet! sa leder Jo entusiastisk på steintrappa da han ønsket oss velkommen. En liten påminning om kolonihagetankens grunnlov om å “holde sin parsell i hevd”, hørte med i velkomsttalen. Og alle var enige i at bare de som var hjemme på parsellen og ønsket det, skulle få vandrerbesøk. Lederen avsluttet med en gledens gratulasjon til oss alle over at Klemetsaune kolonihage rundet 25 år på vårparten. Og kake skulle det sjølsagt bli - etter dagens vandring.
    Så vi ga oss i vei. Forbi nummer 1, 2 og 4 og inn hos Oddveig og Johan i nummer 6 med flott utsikt innover Trondheimsfjorden. Ei lita bru i hagen begeistret mange av oss før vi dro videre forbi nummer 8 og inn i en fortsatt storblomstrende hage hos Minny og Robert i nummer 10. Nettopp da passerte hurtigruta og noen av oss sjekket om klokka gikk rett. Forbi nummer 12 ruslet vi opp gangstien til Inger og Tormods hytte på parsell 14 der vi søkte et øyeblikks ly for regnet i det praktiske partyteltet. Videre forbi 16 og 18 og inn den grønne porten hos Ranfrid og Frank i nummer 20. Kombinasjonen nytrimmet gress og vedstabler gir verdens beste duft! Forbi 22 og en snartur innom 24 hos Eia og Kalle der årets beskjedne avlinger ikke var noe å skrive heim om. Så satte vi kursen nedover “mellomveien” forbi nummer 7 og 9, men inn en snartur hos Anne Grethe og husbond i nummer 11, før vi rusla forbi nummer 13, ned bakken og rett opp til stabburet i nummer 3. Der har Birgitta og Svein rett og slett gjort nedfalls og villmark til praktbygg og hagefryd. Vi er fortsatt mange som husker hvordan det så ut her!
    I flokk og følge rusla vi over gårdstunet, forbi 26 og 28 og gjennom den originale “treskiveporten” til Wilma og Jo i nummer 30. Her fikk vi en privat liten hageleksjon fra terrassen før vi strenet videre forbi 15, 32 og 34 og inn over nylagte heller hos Marit og Arne i nummer 36. Ordet oase dukket opp i hodet da vi kom på baksia av hytta. Men vi må videre! Forbi 38 og 40, og inn under toppskåren alle’ hos Britte og Henning i nummer 17. Her ble nye typer bringebærbusker utprøvd og squashen var av ypperste kvalitet. Kunne brenneslevatnet kolonisten skvetter rundt omkring være årsaken? Diskusjon. Løypa videre gikk forbi 19 og inn en tur hos Anne Mari og Stein i nummer 21 mens sola begynte å ta tak. Tenk at her var det nybyggertomt for ikke SÅ lenge sia! Videre forbi 23, 25 og 27 til høyre, og 42, 44, 46, 48 og 50 på venstre side av veien. I svingen gikk vi inn hos Anne Lise og Kjell på parsell nummer 52, der hytta ble beundret fra alle dets kanter. Hønsehus uten høns like så. Og som det blomstrer og gror! slo vi fast før vi bega oss over veien til Morten og Johanne, der yngste og eldste generasjon koste seg i solveggen. Vandrerne anerkjente både vakkert malte pallekarmer og jordbæråker av nyere dato. Vi svingte så forbi nummer 54 og ble sluset gjennom espaljeene hos Randi og Hermod i nummer 56, der årets avlinger var formidable i vår målestokk. Er hestemøkk, grønne fingre og hardt arbeid de eneste trylleformular? Og gulrotdyrking under duk? Lurte vi mens vi spaserte over veien til Synnøve på parsell nummer 31. Vakker blomstring og pæretre med “ekte, levende pærer” til inspirasjon for oss som ikke har gitt oss i kast med den slags ennå. Å bli inspirert og få ideer ble nok fellesnevneren for rundturens opplevelser. Som ble avslutta hos Letzia og Geir i nummer 58 der vi igjen fikk utsikt innover en solblank fjord mens vi takket for mye godt samvær og samarbeid. De to hadde jo bestemt seg for å si adjø til kolonihagelivet. Og mette av inntrykk var vi nå klare for inntak av herlige jubileumskaker med marsipanlokk og fine jubileumstaler på gården.

    • Her er det
    • Veggpryd
    • Sonja
    • Sitt ned!
    • Frodig
    • Tildekket

    Sonja og Arne på parsell 50

    Tekst og bilde: Ingeborg Eliassen, 13. juli 2011

    Oppskrift på lykke.

    Det bugner av blomster på parsell nummer 50. Og innimellom vekstene dukker det opp mange små hageskulpturer. Arne er på jobb og Sonja sitter på sin nye terrasse foran hytta. Terrassen er full av potter og det vokser og blomstrer oppetter veggen.
    Jeg synes man må være glad i hage for å være kolonist, sier Sonja, men jeg er ikke så flink til å holde på etter at jeg fikk leddgikt. Jeg gjør så mye jeg orker og så setter jeg meg ned innimellom. Det er lettere for meg å dyrke i potter her på terrassen enn ute i hagen.

    Hvor mange år har du hatt denne parsellen?

    Vi overtok parsellen her i 2001. Da jeg hadde hatt en stor operasjon og holdt på å komme meg, hadde jeg to mål. Det første var å komme meg opp av senga og klare å gå. Det andre var å komme meg til Klemestsaune. Det er terapi å være her.

    Historia til parsellen?

    Jeg vet ikke så mye annet enn av det har vært to eiere før oss her.

    Hva kaller du stedet/parsellen?

    Vi kalte dette stedet Gulhytta før, men nå er den hvitmalt så vi må døpe den om. Når vi er i byen sier vi at vi skal til Klemetsaune eller Hytta.

    Hvor har du fått plantene fra?

    Noe har vi kjøpt, noe har vi fått og noe stod her.

    Hva er fordelen med parsellhage?

    I fritida må jeg være et sted der jeg kan holde på med noe ute. Jeg kunne ikke tenke meg å bytte til hus med stor hage. Det har jeg hatt før og det var alt for stort og alt for mye! Nei dette passer meg utmerket. Nå bor vi i blokk på Valentinlyst. Der er det mye trafikk så det er fint å flytte ut hit og bo her hele sommeren. Vi sover så godt her og står opp til fuglesangen. Jeg liker godt at man stenger her og avslutter for vinteren og dermed slipper all jobbinga med snøen.
    I byen ser man verken finværet eller regnet på samme måte. Her går man ut og inn uten å tenke på at det er styggevær. Også når det høljeregner – og da er det bare å ta på oljejakke og gummistøvler.
    Hage er nytt for Arne som er oppvokst med plastblomster og en mamma som var fin bydame, men han trives godt med å stelle i hagen og lære nye ting. Det er terapi for han også som har en masete jobb. Han jobber med hester og kjører mye og langt med hestene og jobber gjerne når andre folk har fri. At det er kort veg til byen, betyr at han kan kjøre til jobb herfra slik at han også har mulighet til å nyte dette stedet.

    Hva er ulempen med parsellhage?

    Nei, er det noen ulemper? Sonja sender spørsmålet i retur? Hvis det er noe som ikke er så bra, så veier det andre opp i fullt monn. Stort sett går alt bra. Noen folk har du bedre kjemi med enn andre, men det er det samme alle steder.

    Hva savner du når du er i byen?

    Å se at det gror, stillhet, fuglene, naboene og det sosiale. Vi bor jo tett på folk i byen også, men dette blir anderledes. Jeg har alltid likt å ha noe å stelle med. Mamma var også sånn, bestemor og broren min også, alle liker å sulle i hagen.

    Hva har du av spiselige saker på parsellen?

    Jeg prøvde meg på grønnsaker, men det blei ingen suksess, så det kutta jeg ut. Jeg har krydder, jordbær, bærbusker og moreller og håper jeg kan få til å dyrke mer spiselig.

    En oppskrift med ingredienser fra hagen.

    Sonja kommer ikke på noen matrett, men viser fram en spesiell plante, en abrodd. Den som ikke hadde fått vaska seg før han skulle i kirka, kunne vifte seg med en kvast abrodd. (Mens vi venter på dusjanlegg kan vi kanskje ta en tur innom Sonja og tigge abrodd.) Planten brukes visstnok som krydder i enkelte brennevinsorter.

    Hva liker du å vise fram til gjester?

    Denne sommerfuglbusken for eksempel. Jeg har telt opp til ti sommerfugler på en blomsterranke.

    Noe du ville gjort om du hadde tid/krefter/råd?

    Jeg skulle gjerne ytt mer på dugnadene enn jeg er i stand til. Jeg fikk en gul, fin, elektrisk sementblander i julegave – og et gavekort på sement. Jeg gleder meg til å komme i gang med å støpe ting.

    Hvor er yndlingsplassen din i hagen?

    Nå er det her på terrassen blant krukkene mine. Denne tomatplanten, sier Sonja, og peker på en plante med masse grønne små tomater, kjøpte jeg for å holde borte fluer, og jeg tror faktisk det hjelper.

    Hva ville du ha forandra på her i kolonihagen?

    Her kunne vært et dusjanlegg, det tror jeg er et savn spesielt for de som ikke har bil. Og flere bussavganger. For de som skal videre til andre kanter av byen, korresponderer det også dårlig. Prisene på kafeen må heves. Noen ganger når vi gjør opp kassen kan man lure på om noen har glemt å legg i penger. (Sonja var kafeansvarlig i to år og vet hva hun snakker om. Forslaget er tatt til følge.) Hva om vi arrangerte et gammeldags marked der man kunne selge blomster, syltetøy og håndlagede ting? Eller kanskje loppemarked som var åpent for alle?

    Vi fikk ikke snakka med Arne i dag, men Sonja forteller at det er jordbæra som er hans store interesse. «En nabo her, Einar Trang, som døde for et par år siden, pleide å erte Arne som ikke hadde noe erfaring med hagestell. Han kunne stille seg ved gjerdet og si «Du Arne, æ sjer at jordbærplantan dine har kvite blomster. De skal være rosa.» «Ja nei, mine e da kvit,» svarer Arne. Når Einar har gått kommer Arne til meg og spør, «Si mæ, ka slags farge skal det være på jordbæreblomster?» Arne blir ofte fascinert her i hagen, spesielt når han ser at jeg sår, at de små frøene virkelig kan vokse opp.

    2011 er en våt sommer og regnet har ødelagt mye blomster. Det er også tussig å tenke på at det lir mot høst, sier Sonja og klipper en enormt stor lys rosa peonblomst. Inne i hytta har Sonja hengt opp en innrammet, håndskrevet tekst som hun mener hun har funnet i Kolonihagebladet:

    Hvis du vil være lykkelig en dag så drikk deg full
    hvis du vil være lykkelig ei uke så slakt en gris
    hvis du vil være lykkelig en måned, gift deg
    hvis du vil være lykkelig resten av livet, skaff deg hage.
    • Kaféverter på nytt kjøkken
    • Folket koser seg
    • Ingen ute!
    • Noen måtte være ute
    • Nye vinduer
    • Åpen kafé
    • Komitéen i arbeid
    • Gevinst
    • Ananasvinner
    • Konsentrert trekking
    • Vinner - igjen!
    • Stein trekningsmaster
    • Inntekt!

    Herlig søndag i gråvær

    Tekst og foto: Britt Eirin Johansen 9. juni 2013

    Det gjør ingenting at juni byr på annet enn solskinnsdager så lenge man har en nyoppusset kafé.

    - Vi er inne i dag. De som vil sitte ute må ordne seg selv. Klar melding fra kafévert Else da vi ankommer.
    Og den eneste som insisterer på å sitte ute er Brekkevold junior, men også han blir fristet inn av varmen og vaffelduften etter hvert.
    Rundt 20 kolonister og noen gjester storkoser seg i nystua og ingen klager over været.
    - Det nye kjøkkenet fungerer kjempefint, sier Else. Alt går mye raskere og så slipper vi å varme vann.
    Else og Rolf har kafévakt denne andre søndagen i juni sammen med Anne Mari og Stein.
    - Vi trodde ikke det ville komme noen, sier vertene, tydelig lettet over oppmøtet.
    - Ta loidd - ta loidd, roper Rolf.
    Stemningen stiger enda noen hakk da loddtrekningen er i gang. Mestvinnende denne gang, til stor jubel, er de nye kolonistene Marit og Arne.
    Og kafévertene er fornøyd med omsetning og resultat. Det ble i overkant av 1000 kroner i kassa også denne søndagen.

    • Henning deler
    • Det ryddes kvist
    • Vedhogst og sortering

    Vedhogst i fleng - og ryddejobb ut mai!

    Tekst og foto: Ellen Ingunn. 4. mai 2013

    Det går unna med vedsjauen oppe ved dammen. Men fortsatt er det masse trevirke som må fjernes og kvist som ska ryddes. Det ligger en del oppdelte kubber som interesserte kan hente med trillebår, for eksempel. De fleste stokkene som er blinka med rødt er samla sammen og skal etter hvert fraktes til gården og brukes til gulv i låven. Tar man turen og henter kubber/mindre stokker/greiner som er renska, tar man også en tørn med rydding av kvist. De legges i synlige ”renner” i naturen som vi fyller opp. Artig og nyttig!

    • Bambus
    • Blåveis
    • Hegg i knopp
    • Hengende stemor
    • Hvitveis
    • Kjøkkenvindu
    • Leirfivel
    • Loui
    • Rabarbra
    • Hengende rhododendron
    • Rhododendronknopp
    • Snøklokker
    • Sølvi, siste snø
    • Vårbed
    • Våronn

    Jakten på våren

    Tekst og foto: Ellen Ingunn og Britte. 22. april 2013

    Vi sneik oss inn i hagene, klatret over gjerdene, smøg oss gjennom portene og snokte rundt hjørnene for å finne spor etter vår på Klemetsaunet.

    Og se hva vi fant! Blått og hvitt og gult. Knopper som brister, spor etter optimistiske hagefolk og søte små stemor som vokser i epletreet. Det er fortsatt kaldt. Selv vi klarte vi ikke å holde igjen. Måtte bare ruske vekk det visne for å se svart jord. Men de hengende rhododendroner forteller at telen er like under jordskorpa. Vi kan ikke huske sist det var så sein vår som i år. I fjor sådde vi gulrot og satte poteter 1. mai. Det er uaktuelt i år. Men gleden over å finne blåveis, hvitveis og leirfivel er ekstra stor. Og når snøklokka også dukker fram er bevisene ugjenkallelig. Våren er endelig kommet på Klemetsaunet.

    • Marion ved grinda
    • Lupiner
    • Drivhus
    • Peon
    • Elektrisk
    • Blått
    • Klar til neste gang
    • Søte, bløte ...
    • Rydding
    • Druer
    • Lilla
    • Grønt
    • Marion
    • Utsikt

    Møt Marion på parsell 23

    Tekst og foto: Ingeborg Eliassen. 7. juli 2011

    Marion har tatt en pause fra kantklippinga og sitter i solveggen med hekletøy, ørsmå kvite runde lapper.

    Du må ha godt syn for å få til dette.

    -Ja, jeg har gode briller, helt nye, ler hun.
    Marion byr på kaldt, alkoholfritt øl. Inni hytta har hun symaskinen stående framme. - Jeg har tenkt å reparere bunaden, skal i bryllup.
    Marion og mannen bodde her fast hele sommeren. Det har hun fortsatt med etter at han døde. -Vi kjørte på jobb kvart på seks. Jeg dro hjem og dusja før jobb og han kom hjem og dusja etter jobb. Da hadde jeg gjerne rukket å vaske en maskin med klær som vi tok med oss hit for å henge til tørk.
    Jeg er her hele sommeren, til jeg har fått opp poteten og plukka all bæra. Men det er fint å dra ut hit om høsten også etter at det er stengt. Det er fint selv om det er sol bare korte stunder på dagen.

    Hvor mange år har du hatt denne parsellen?

    Vi starte opp her i 1987. Det var kallen min som på liv og død skulle hit. Vi så en annonse i Arbeideravisa, men det var ikke bare-bare å finne ut av det. Jeg ringte en hel kveld for å få vite hvor kolonihagen lå. Da vi kjørte hit, fant vi ikke oppkjørselen.
    Her var en mann som grov tomter til alle som skulle bygge. Vi fikk en arkitekt til å tegne og kamerater hjalp med å sett opp hytta. De første potetene høsta jeg før hytta var ferdig. Mannen min og jeg hadde en grei arbeidsfordeling; han gjordet alt med hytta og jeg gjorde alt med hagen. Det vil si, store ting som hekklipping, har jeg fått hjelp til.
    Marion luker bort ugras i gulrotsenga og tar med seg en liten haug med nyluka ugras på veg tilbake til solveggen.
    Det var masse styr med verandaen som han bygde. Den var for stor. For et styr! Men vi har hatt mye glede av den. Vi samla alle folk i kolonihage til middager på den store verandaen. Vi var ikke så mange den første tida.
    Marion har vært sekretær i kolonihagen i en årrekke.

    Hva kaller du stedet / parsellen?

    Jeg sier at jeg skal dra til KKH.

    Hva savner du når du er i byen?

    Jeg savner ikke hytta om vinteren.

    Noe du ville gjort om du hadde tid/krefter/råd?

    Jeg ville holdt hagen i orden, spadd opp potetåkeren igjen. Har noen få korte renner bare nå, ikke for at det er nødvendig, men for at det er artig å se at det vokser.

    Hva har du av spiselige saker på parsellen?

    Potet, gulrot, sukkererter, mye sukkererter før, frøs det ned og hadde utover vinteren.Hadde kål, masse dill, til laksen, mye plommer og epler, rips, solbær, stikkelsbær, har hatt mye jordbær. Jeg begynner å bli gammel og skjønner ikke hva jeg skal med alt dette. Jeg gir bær til dattera mi og hun lager saft til barnebarna mine.
    Jeg har druer i drivhuset, fikk flere klaser i fjor. Den trenger mye vann, skal ha det fuktig hele tida. Tåler 15 minusgrader. Nå er den galle sur..
    Jeg orker ikke mye nå, bare såvidt jeg orker å slå plena. Men jeg trives, du verden, du verden så godt det er å være her! Himmelriket på jord pleier jeg å si. Når naboene på parsellene kommer, pleier jeg å si «velkommen til paradis». Når man blir aleine, blir det ikke til at man griller eller lager noe mye mat heller. Energien forsvinner helt.

    Hva liker du å vise fram til gjester?

    Jeg er stolt av de hvite lupinene og peonen.
    Dette epletreet sådde jeg i januar 1989, en eplestein i ei potte i vinduskarmen. Det bar ikke frukt. Det har blitt for stort, jeg må få hjelp til å sage det ned nå.
    Blomkarsen her pleier å være meterhøy på denne tida av sommeren. Nå er den bare såvidt over bakken.
    Her må alt støttes opp – det e itj nå som står ta sæ sjøl, omdikter hun Rotmosangen.
    Her er en upåklagelig utsikt.
    Fire blåbærbuser, fikk bær på dem i fjor. I år ser det smått ut.

    Hvor er yndlingsplassen din i hagen?

    Yndlingsplassen min i hagen er her på verandaen i sola – Marion er en soltilbeder. -Jeg sitter og venter på at energien skal komme så jeg får tatt plena. Det har regna så mye at når sola kommer jobber jeg så mye at jeg blir sengeliggende. Jeg har lyst å slå ferdig plena, men blir det ikke i dag så blir det i morra.
    Hun benytter seg av rusleturen til å luke ut noe ugress i gulrotsenga.

    Hva er fordelen med parsellhage?

    Et sted å slappe av, komme til hektene. Ikke nødt til å ta ting så høytidelig, at man ikke tåler ugress. Jeg bor jo i byen og der er det asfalt og ingen ting som gror. Jeg hekler og leser. Sovner med boka i handa om kveldene.

    Hva er ulempen med parsellhage?

    «All jobbinga» kommer det kjapt, «at du føler at du må ha det sånn noenlunde i orden. Og har du ikke det, så har du dårlig samvittighet.

    Hva ville du ha forandre i Klemetsaune kolonihage?

    eg har «Cinderella» i kjelleren så det går bra for min del, men her mangler dusj og ordentlig toalett. Bedre Internettforbindelse hadde vært fint.

    • Nummer 10
    • Minny og Robert
    • I jordbæråkeren
    • Sommerblomster
    • Vakkert
    • Kompostering
    • Kompostering
    • Kompostering
    • Museum
    • Utsikt
    • Rips
    • Kaffekos

    Møt Minny og Robert Johansen på parsell 10

    Tekst og foto: Ingeborg Eliassen. 4. august 2012

    GRATIS SPAOPPHOLD FOR STUDENT

    Vi har hatt et par sommerdager, uten regn og opp mot 20 grader. Uvanlig for sommeren 2012 å være, så langt. Men det er absolutt ikke første gangen i sesongen at Minny og Robert spiser formiddagsmat på terrassen. De byr på kaffe og sjokolade.

    Hvor lenge har dere hatt parsellen?

    -Vi fikk den 1988 samtidig som kolonihagen blei stifta, sier Robert og fortsetter: - Huset blei satt opp året etter. Men vi var med på å stifte Trondheim kolonihageforening allerede i 1976. Da var det stor aktivitet med masse medlemsmøter og entusiasme, masse politisk jobbing. Mange av dem som var med trakk seg da vi fikk overta gården. De hadde blitt ti år eldre og syntes vel det så tungt ut å ta fatt på overgrodde marker på en gård der det mangla både vei, vann, avløp og strøm slik det var her i starten. Vi selv hadde hytte i Nordland - langt unna - og hadde skaffet oss hyttetomt på Skatval. Men vi bygde ikke der da vi fikk mulighet her.

    Historia til parsellen:

    Robert forteller: - Denne parsellen var bare bringebærkratt. En pussig detalj var at jeg så meg ut denne parsellen som ligger akkurat passe langt fra parkeringsplassen. Men formannen sa at ”du må være forberedt på at parsellene skal fordeles med loddtrekning”. Ingen andre ville ha denne, og jeg er meget fornøyd med at dette ble vår plass. Alt er økologisk her. Vi hadde problemer med sykdom på epletrær og fikk et tips fra et TV-program. Vi sprøyter neslevann på dem. Det lukter pyton, men vi er kvitt plagene og tror det skyldes neslevannet.
    Vi rusler rundt på parsellen. Her er det flittige folk som har vært aktiv fra tidlig vår og hele sommeren. Bak en hekk ligger kompostanlegget. Årets kompost, andreårs-kompost og tredjeårs-kompost som er klar til bruk. Ugresset får ikke være med, Minny har dårlig erfaring med røtter og frø som hun ikke vil ha inn i bedene. - Jeg har ikke strevd så mye med grønnsaker for det blir ikke mye av det. I år har jeg planta salat i en balje. Vi smaker, den er sprø og nesten søt på smak.

    Hva kaller dere stedet?

    - Jeg sier at jeg skal ut i Hagen, sier Minny. -Jeg sier at jeg skal til Kolonihagen, sier Robert og legger til; Når folk ringer og spør om jeg er på hytta, sier jeg nei, jeg er i hagen. Vi må passe på så dette ikke blir en hyttekoloni.
    - En student vi kjenner inviterte jeg til et spa-opphold. Jeg ga ham en spade og ba ham spa opp en jordbæråker. Det var for to år siden, forteller Minny. I fjor fikk vi 20 – 30 kg jordbær. Nei, nå skøyer du, avbryter Robert. - Vi fikk kanskje 15 kg. Minny åpner på fuglenettet over de frodige plantene, hun har sikkert plukka 10 kg i år. Her må plukkes hver dag. Hun finner fram noen modne og vi får smake. Trønderbær med masse smak

    Hvor har dere fått plantene fra?

    - Vi hadde sølvbryllupsdag det året vi starta her og fikk mange frukttrær i gave, sier Robert. Minny forteller: Jeg samler frø fra stokkroser, ringblomster, den sår seg forresten selv, tagetes og blomkarse. En slektning i Nord-Norge sier at frøene man får kjøpt nå er ikke som før, de er dyrket i utlandet og passer ikke så godt i vår klima.

    Fordelen med kolonihage?

    Minny svarer. - Å komme seg litt ut i naturen og se at ting vokser. Vi har det bra her Robert legger til. -: Mulighet til stillhet og ro er helsebringende. Da Minny jobba i Hornemannsgården dro vi hit etter jobb og tilbrakte kveldene her. Nå drar vi hjem om kvelden. Ja, sier Minny, vi har ei byleilighet, vi bor i blokk. Dette er nært, vi trenger ikke å dra med ferge. Robert: Det hender at vi møter folk i byen og sier, «Nå går vi og drikker kaffe!» «Hvor?» «Vi drar i kolonihagen. Det tar bare ti minutter.» Det er så kort vei at vi kan bruke stedet ofte.

    Ulemper med kolonihage?

    - I starten kom folk og hjalp oss. Nå kommer de bare for å drikke kaffe, sier Robert. - Nei, nå er du slem Robert, du må fortelle hele historien, sier Minny. -Ja, jeg sukket over at ingen kom for å hjelpe. Jeg skulle klippe plena til en nabo som var reist på ferie og plagdes med klipperen som bare spydde ut eksos. Da kom en mann på besøk og spurte om han skulle hjelpe. Nei, det er ingen ulemper her, sier Minny og Robert er enig. - og så kan jeg alltid feire bursdagen min her. (Og det kan vi bekrefte, for ved mange anledninger i løpet av sesongen kan vi høre Robert spille trekkspill med terrassen full av glade gjester. Allsang er det også.)

    Hva savner dere når du er i byen?

    -Jeg venter på at det skal bli vår. Om vinteren savner jeg hagen, det å sitter ute og spise her i fred og ro og høre på fuglesangen, sier Minny. Robert savner ikke hagen om vinteren. -Da tenker jeg ikke på den.

    Hva har dere av spiselige saker?

    Minny begynner å regne opp: Rips, solbær stikkelsbær, kirsebær, jordbær (litt for stor jordbæråker, jeg skal få spadd opp noe av den til neste år og sette litt potet), kirsebær og plommer (dem er det ingen ting av i år), rabarbra, tomat, erter, gressløk, persille, sitronmelisse…Uff nei, sier Minny, -det er så mye. Og mye er det. Overalt bugner det av blomster i alle farger. Nytt i år er rød lin.

    En matoppskrift fra hagen?

    - Eplene våre er sommerepler og kan ikke lagres. Derfor skreller jeg dem og skjærer opp i båter og legger i fryseboksen om høsten, forteller Minny. Når jeg vil ha noe godt til kaffen smuldrer jeg 100g smør med 100 sukker og 50 gram mel. Legger frosne eplebåter i forma og smuldrer deigen over. Setter det i varm ovn, vips, mens jeg koker kaffen og snakker med gjestene er epledesserten ferdig. Kan spises som den er eller med fløtekrem eller is.

    Hva liker du å vise fram til gjestene?

    -Blomstene, kommer det kjapt fra Robert.

    Hva ville dere gjort om dere hadde mer krefter eller mer tid?

    - Spadd opp mer jord som ligger litt brakk, sier Minny. –Men det er ditt ønske, understreker Robert og vi skjønner at han ikke deler det. - Ja, medgir Minny, vi har nok, vi har absolutt det.

    Hva er yndlingsplass i hagen?

    - Vi sitter mye her, sier Minny. - Og flytter oss etter vær og vind, legger Robert til.

    Hva ville du ha endra i kolonihagen?

    Robert: .-Vi har bestem oss for at det er bra her. Nei, alt er ikke bra, jeg har bestemt meg for å holde meg til parsellen her. Det har grodd igjen mye. Skulle ønske det var hugget mer rundt bekken, det er så mye trær at det er dårlig mobilforbindelse. Og det kunne godt vært flere parseller, er de enige om, de har ingen ting imot om det ble parseller på andre siden av veien. - Da ville det vært flere om å holde krattet unna. Men geitramsen er fin, legger, Minny til.

Knallstart for nye kolonister


A&M

Marit og Arne har fått nye naboer. De heter Marit og Arne.

En søndag i juni fikk Marit Olsen (53) og Arne Linge Trygstad (51) en telefon om at det var en parsell til salgs på Klemetsaunet. Mandag dro de på visning, utover uka tre-fire turer til og fredag overtok de hytta etter Vibeke og Øyvind. Og påfølgende søndag vant de likegodt én gevinst hver på kafeen.
- Vi har vært her før og sett på hytter, men da sto vi for langt ned på ventelista, sier Marit.
Etter rundt ti år på vent ble det endelig deres tur. Marit og Arne bor i et borettslag på Nardo. For ti år siden begynte de å se seg om etter et fritidssted. Men ikke en vanlig hytte.
- Vi er ikke sånne hyttefolk, smiler Arne.
De hadde hørt om kolonihagen, fant fram, tittet rundt på området og meldte seg inn i kolonihageforeningen.
- Vi håper å bli hagefolk, men vi vet ikke om vi har grønne fingre, sier de beskjedent.
- Men denne plassen er så fin at vi kunne ikke la muligheten gå fra oss. Både hytta og hagen er så velholdt at det er en fryd å være her.
Antydninger om de forrige eiernes ferdigheter utløser enda flere superlativer.
- Det er kanskje som å hoppe etter Wirkola, fisker vi. Hva kan dere bidra med i fellesskapet?
- Vi er veldig spente og gler oss til å ta fatt. Og jeg har mye fritid, svarer Arne. Han jobber på Ekofisk i Nordsjøen, som sykepleier. Og er spesielt interessert i ville planter og fugler. Marit, som også har bakgrunn som sykepleier, jobber som studieleder på sykepleierutdanninga på Høgskolen i Sør-Trøndelag.
- Vi har stått på venteliste i ti år, det sier vel sitt, parerer Marit.
På den siste befaringen før kjøp tok de med seg de to voksne sønnene slik at de også skulle se plassen.
- Vi ville at de skulle være med på avgjørelsen, sier Arne. Ikke fordi de skal føle noen forpliktelse, men det kan jo være greit å få en håndsrekning nå og da. De var heldigvis begeistret og støttet beslutningen.
- Har dere noen umiddelbare planer med parsellen, spør vi.
- Nei, her er det jo så fint og opparbeidet. Vi skal bare få noe ned i bedene, kose oss og tenke oss litt om, sier de sindig.
Vi i kolonihagen kan bare si hjertelig velkommen. Vi har garantert plass til ei Marit og en Arne til.
- Du må få med at vi er veldig glade for å ha fått denne sjansen, sier Arne. Og så må vi vel kjøpe en plenklipper.

Tekst og foto: Britt Eirin Johansen

Viktige aktiviteter